+ HIFI
» Cabasse Rialto
vinkling inn mot lytteposisjonen , fungerte dette urovekkende godt .
Uansett bassrespons og imponatorfaktor , er det stereobildets proporsjoner , fokus og holografi som over tid engasjerer og gleder mest . Man kan selvsagt glede seg over at en så liten høyttaler har så mye og imponerende bass , men så lenge man ikke spiller musikk som er egnet til å vise frem disse basskvalitetene , flyttes fokuset over til høyttalerens andre og imponerende egenskaper .
Det åpenbart gode koaks-elementet er en perfekt punktkilde , selv om Cabasse løser dette på en litt annen måte ved at diskanten sitter mer eller mindre på forsiden av en invertert mellomtone , og ikke dypt inn i midten som hos Sigberg , KEF og Fyne . Dette gjør uansett av den lille høyttaleren har et fokus som mange større høyttalere kan misunne den . Instrumenter og stemmer blir perfekt plassert både i midten foran og bakover i det tredimensjonale stereobildet , og det er utrolig god avstand mellom det som skjer helt foran i lydbildet , og det som hender helt bakerst mot lydbildets sorte bakvegg . Lydbildet er også meget bredt , og når også Rialto forsvinner fullstendig og er umulig å « se » når du lukker øynene noterer jeg at lydbildets proporsjoner i imponerende grad er på plass .
Hva er så dens musikalske favoritter ? Jeg er fristet til å si det aller meste , for den er ganske så fleksibel og allsidig . Cabasse har funnet en god balanse mellom evnen til å spille sobert og detaljert til å trykke på skikkelig , og så lenge du holder deg på litt forsiktige volumnivåer , har jeg egentlig ikke noen reserverasjoner . Det først når den blir bedt om å spille litt høyt , at jeg ville vært litt forsiktig med musikalske ytterpunkter som store orkestre med kompliserte symfoniske verker , metall og tung techno . Alt annet jeg har på spillelistene mine fungerte overraskende fint selv om det også er noen klare favoritter . For eksempel i måten de små høyttalerne henter frem den slitte og tunge stemmen til Leonard Cohen i You Want It Darker . Det som kommer ut av de små høyttalerne er knapt til å tro , og det helt uten å gjøre stemmen til Cohen for stor , varm eller tung . Den er heller velfrisert , detaljert , fargerik og dyp , og ganske så mektig .
Når jeg henter frem Phoebe Bridges og hennes Georgia Lee får høyttalerne også bevisst at det ikke bare er dype herrestemmer som er flott fokusert og har høy grad av tilstedeværelse i rommet . I tillegg er lydbildets struktur , perspektiv og holografi på meget høyt nivå . Jeg lurer på hva annet til denne prisen som spiller på dette kvalitetsnivået .
34 Stereo + 7 / 23