TEMABILAG 01 | 2016 BRANNVERN
25
Bor tett, øver ikke på brann
Beboerne i blokker og
borettslag øver svært
sjelden på brann. Nå
skjerper myndighetene
kravene til brannsikkerhet.
TRE AV fire blokkbeboere forteller at de al-
dri har vært med på en felles brannøvelse i
borettslagets regi der de bor nå. Av de som
bor i sameier, svarer 64 prosent det samme,
viser en undersøkelse fra TNS Gallup.
Teori i praksis
– En altfor høy andel, fastslår direktør Ottar
Sefland i If. Newswire skriver om saken på
oppdrag nettopp fra If.
– I en boligblokk kan det være beboere
som trenger hjelp til å komme seg ut hvis det
brenner. Det er gjennom øvelser man finner
ut om teoretiske branninstrukser fungerer
i praksis, sier Sefland. Forsikringsselskapet
er tydelig overfor borettslag og sameier
på hvor viktig det er å holde øvelser med
beboerne.
Undervurderer
Branninspektør Sigurd Folgerø Dalen i Oslo
brann- og redningsetat bekrefter tilstanden
i Borettslags-Norge. Han mener manglende
øvelser skyldes flere ting.
– Mange styrer er usikre på hvordan en
brannøvelse avholdes, hvilke elementer
som bør trenes på og hvilket nivå de skal
legge seg på. Samtidig er det nok mange som
undervurderer hvor viktige slike øvelser
faktisk er, sier Dalen til Newswire.
Strengere krav
Og nå blir kravene tydeligere og strengere:
– Øvelser bør normalt avholdes minst en
gang i året. Nytt av året er et skjerpet krav i
forskriften om å ha rutiner for evakuering,
samt rutiner som sikrer at de som opphol-
ØVELSE: Det er ikke nødvendig å ha med brannvesenet på en øvelse – det er nyttig bare å samle beboerne,
ILLUSTRASJONSFOTO: NEWSWIRE
informere dem og teste rømningsveiene.
FÅ: Altfor få øver på brann, konstaterer Ottar
Sefland i If.
der seg i byggverket, har tilstrekkelig
informasjon om brannsikker adferd, sier
senioringeniør Lars Haugrud i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.
Informasjon
Det er ikke nødvendig å ha med brannvesen
og stiger på en øvelse.
– Å samle beboere og fortelle dem hva
som er felles møteplass ved brann, er eksempel på en nyttig og enkel brannøvelse.
Det gir brannvesenet rask oversikt over
hvem som har kommet seg ut. Å samle eldre beboere for å ha et eget møte om rutiner
spesielt tilpasset dem, er også en øvelse, sier
Haugrud.
Et annet viktig tiltak er å kartlegge hvilke
beboere som trenger hjelp til å komme se ut
og hvilke som må få branninstruksjoner
oversatt til et språk de forstår. Beboerne må
få klargjort hva de alternative rømningsveiene er og teste alternativene.
– Det er da du finner ut om rømningsveiene fungerer. Mange har oppdaget at
baktrappa er uframkommelig fordi den
brukes som lager. Eller at branndøra ikke
kan åpnes fra innsiden fordi vaktmesteren
har satt på ny lås som krever nøkkel, sier
Ottar Sefland. ■
Brannløft i jubileumsgave
Gjensidige fyller 200 år i år, og Gjensidigestiftelsen markerer jubileet med å gi en
gave til det norske samfunnet.
Gaven har fått navnet «Det store brannløftet». Det er et prosjekt med ulike tiltak
som skal trygge hverdagen til befolkningen
16SB5_vann_og_brann_rehabilitering_forsikringsselskapene__6537.indd 25
både på kort og lang sikt.
Stiftelsen har satt av 350 millioner kroner
til prosjektet. Pengene skal blant annet brukes til kompetanseheving og oppgradering
av materiell i brannvesenet.
– Valget om å styrke brannvesenet kom
som en naturlig konsekvens av brannkassenens og Gjensidiges arbeid med
brannsikkerhet de siste 200 årene, fastslår
Gjensidigestiftelsen.
Brannsjef Dag Botnen i Hallingdal Brann- og
Redningstjeneste leder prosjektet,.
02.11.2016 12:49:53