22 BRANNVERN TEMABILAG 01 | 2016
Slukking
Vanskelig å slukke brann i tett trehusbebyggelse
Trehus brenner . Spesielt blir det dramatisk når brannene utvikles i tett trehusbebyggelse . Slike branner har vi sett blant annet i Trondheim , Bergen og ikke minst i Lærdal .
OM 50 TIL 100 ÅR er det nesten ikke gamle trebrygger igjen i Trondheim . Det konstaterer Ragnar Wighus .
Sjefforskeren i SP Fire Research – tidligere Sintef Norges branntekniske laboratorium – bygger på statistikken . Omtrent hvert tredje år rives en av byens trebrygger etter brann .
Holder vannet ute Wighus skriver på hjemmesiden til Bygg og Bevar om brannene i tett trehusbebyggelse .
– Det som karakteriserer bygninger i Norge og Nord-Europa , er at hus er konstruert for å holde vannet ute . De har lufting av tak og kledning for å holde fukt og råtesopp unna , og det sørges for strukturer som gjør at vann ikke stenges inne , konstaterer han .
– Mange konstruksjoner har utilgjengelige hulrom i både tak , gulv og vegger , og akkurat dette gjør jobben til brannvesenet vanskelig . Branner som utvikler seg i lukkede hulrom , er vanskelige å nå og bidrar til å gjøre det utfordrende å slukke brannen før bygningen er totalskadet , peker han på .
« Branner som utvikler seg i lukkede hulrom , er vanskelige å nå og bidrar til å gjøre det utfordrende å slukke brannen før bygningen er totalskadet .»
RAGNAR WIGHUS
Vann på feil sted Vanligvis har brannvesenet nok vann , men vannet når ikke inn dit det brenner . Sprinkler anlegg og annen innvendig påføring av vann er mye bedre .
Avstanden mellom bygningene bidrar også til å gi brannvesenet utfordringer .
– Mange steder vi beskriver som verneverdige , preges av at husene står svært tett . Avstand i tråd med regelverket gir imidlertid ingen garanti mot spredning . Brannen i Lærdal er et godt eksempel på det . Den største avstanden mellom to hus som ikke greide seg i brannen , var en fotballbane . Brannen « hoppet » følgelig over en fotballbane og antente hus på den andre siden . Ved store branner og vind er avstandene også i regelverket som oftest for små , skriver Ragnar Wighus .
Metodene På Byggogbevar . no tar han for seg flere metoder for å holde en brann i sjakk før brannvesenet kommer til åstedet :
– Sprinkleranlegg er den vanligste formen for automatiske slukkeanlegg . Sprinkler krever ganske store vanninnlegg og relativt store rørdimensjoner . Stor takhøyde , skråtak og frost er utfordringer . De kommer blant annet som såkalte delugeanlegg – oversvømmelsesanlegg – vanntåke systemer eller fasadesprinklingsystemer .
– Tørrør er rør med åpne dyser som fordeler vann i loftsarealer eller i områder hvor brannvesenet ikke kommer til med konvensjonelt utstyr . Røropplegget er ikke tilknyttet vannettet , men har tilkoblingspunkter hvor brannvesenet kan koble på slanger . Haken med dette anlegget er at det ikke aktiviseres før brannvesenet kommer .
– Gassanlegg fyl ler et hus eller et rom med gass og holder konsentrasjonen oppe gjennom et visst tidsrom , for å begrense oksygentilførselen . Forutsetningen for å ha nytte av det , er at bygningen er relativt tett . Dermed er gass en lite aktuell metode i eldre bygninger .
– Pulver benyttes mest i håndslukkere hvor personer eller brannvesenet kan slukke branner under utvikling .
– Skum lages vanligvis av et konsentrat som tilsettes vann for at væsken skal skumme opp . I væskedamsbranner kan skum dekke væskeoverflatene slik at effekten blir bedre enn når det bare brukes vann . Systemet brukes mest i industrianlegg og skip , men kan også brukes i kanoner og på branner i hus .
– Aerosol er små partikler . Noen av disse kan forgasse og skape reaksjoner i brannene slik at de kan slokkes . Men aerosolene som vi kjenner i dag , skaper veldig mye støv , slik at det er vanskelig for brannmannskaper å orientere seg . ■