Hvor går ferden Rakkestad?
Hvor går grensen for hvor "store" vi vil bli? Når står vi i fare for å miste landsbysjarmen, gratis parkering og følelsen av det gode liv på landet? Spørsmålet er verdt å reflektere over i denne tiden da også utvikling er øverst på lista.
Det blomstrer flere steder enn i hagen om dagen. Rapporter og analyser, folkemøter, frokostmøter, informasjonsmøter og nettverksmøter – invitasjonene og aktivitetene er mange. Nye analyser og statistikker skal leses, tolkes og brukes. Det handler om steds- og næringsutvikling, hvem er best, nederst, på topp eller underst?
Og vi som elsker bygda vår, må registrere hvilken vei vinden blåser.
I de store planene bestemmes det at bygdene skal være avlastning for byene, og gode steder å bo. Med snart 9000 innbyggere må denne bygda derfor tas med i planene for samferdsel og infrastruktur i mye større grad, og mye raskere. Det vil enkelt si at skal vi sikre at det bor folk her i fremtiden må vi ha et godt kollektivtilbud, god tilrettelegging for fremtidens fremkomstmidler (for eksempel ladestasjoner og biodrivstoffstasjoner), og sist med ikke minst internettdekning for alle. Vår adferd forandrer seg. Flere og flere unge i dag er redd for at verden skal gå under på grunn av miljøpåvirkninger.
Vi må henge med nå for utviklingen skjer raskt. Skal vi sikre at vi får dagens ungdom tilbake til bygda med familie, arbeidskraft, skapertrang og gründerskap må vi handle nå og sikre at de kan komme tilbake til et sted som lever.
For at vi skal opprettholde og øke yrkesattraktivitet og tilrettelegging for pendlere, ansatte og lærlinger spesielt, må vi ha et fungerende kollektivtilbud. Her bør politikere øke presset mot fylkeskommunen.
Skal vi være fremtidsrettet må vi ha Internettdekning til alle, også i utenforliggende strøk. Dette er avgjørende for å sikre tilflytting/ hindre fraflytting. Fremtidens teknologi særlig innen helse og omsorg er avhengig av dette.
For å beholde et levende sentrum bør vi ha fortsatt gratis parkering, og nok E-Parkering (ladestasjoner).
Arbeidet med integrering og inkludering, utdanningsvalg, kompetanse til bygda må fortsette. Vi må fortsatt sikre at næringsliv samarbeider med NAV og skolen, og ikke minst med Ungt Entreprenørskap. Vi må fortsatt sikre rask saksbehandling i både byggesaker og andre typer søknader fra næringslivet, og kommunen må ha klare tanker om hva en næringsvennlig kommune er.
Vi må være like godt rustet som en by til å ta imot det som en moderne bedrift krever.
Da den industrielle revolusjonen kom, med blant annet samlebånd og muligheter for masseproduksjon, trodde mange at livet som arbeider var over for godt. Det var ikke det, det bare endret verden slik vi kjente den. Verden vil alltid være i endring.
Vi kan ikke vente til «de andre» har funnet løsningene for hvordan vi vil ha det. Det må vi selv stå for.
Det er viktig å styrke det vi er gode på. Vekst betyr ikke nødvendigvis at vi skal være så veldig mange, men at det å bo her er så attraktivt at de som bor her velger å bli boende, og at de som flytter ut en dag kommer tilbake med ny kompetanse og skaperkraft.