Valgkampen nærmer seg med stormskritt. Tonen var gemyttlig da duellantene barket sammen om hvem som er dyktigst på industripolitikk. Selv om det er lysår mellom standpunktene deres, er de enige om at det er viktig med en sterk petroleums- og fastlandsindustri for å utvikle arbeidsplasser og sikre et stabilt velferdssamfunn.
Duellen:
Kamphaner på tinget
[ Duellen ]
12
Tekst: Trond Murvold Elstad Foto: Ola Sæther
- Kan dere tenke dere å arbeide i industrien den dagen dere er ute av politikken?
- Jeg satser på å bli gjenvalgt på Stortinget, humrer Lysbakken. Industrigründer? Ja, hvorfor ikke hvis jeg får en god ide.
- Jeg stiller jo ikke til valg, smiler Solvik Olsen, men gjerne en jobb i industrien. Jeg vil bidra til å skape verdier.
- Men, du kan jo ende som statsråd i en borgerlig regjering. Noen favorittpost?
- Det kan hende det kan bli aktuelt, ja. Har jo jobbet mye med energi og næringslivspolitikk, humrer han.( Det ville ikke være noen bombe om det ble olje- og energiminister)
- Det kan virke merkelig, Lysbakken, at du går ut og advarer mot en“ norsk syke”( hollandsk syke) i økonomien. Hva mener du egentlig, og er dette en direkte kritikk mot en regjering SV selv er med i?
Lysbakken:-Det er en kjent sak at SV står for en mer forsiktig oljepolitikk enn de andre partiene, også de andre rød-grønne. Til grunn for handlingsregelen og norsk oljepolitikk har det hele tiden ligget en frykt for å havne i en situasjon som Nederland på 1960-tallet, som plutselig fikk store inntekter fra naturgass. Pengene ble sprøytet inn i økonomien i et for stort omfang og for høyt tempo. Dermed steg kostnadene også raskt for industrien, som stilte svakere i konkurranse med utlandet. Resultatet var avindustrialisering og smertefull omstilling da gassinntektene sviktet i 70-årene. Derav navnet“ hollandsk syke”.
Solvik-Olsen:- La oss rydde litt i premissene for denne debatten.“ Hollandsk syke” betegner ikke overinvesteringer fra petroleumsnæringen, men at inntektene ble brukt til å blåse opp offentlig sektor med rause velferdsordninger. I Norge står offentlig sektor for en langt større vekst i sysselsettingen enn oljenæringen. I mangel på arbeidskraft bør derfor Lysbakkens regjering se seg selv i speilet.
Lysbakken:- La meg fullføre resonnementet. Selv om vi er forsiktige med å bruke oljepenger over offentlige budsjetter, kan vi få problemer hvis olje- og gassnæringen i seg selv vokser så fort at den reduserer rommet for annen industri og andre næringer. Vi skal ta på alvor at flere og flere næringslivsledere roper varsko her. Det er bonanza i oljeindustrien. Summen av investeringer, drift og vedlikehold på norsk sokkel går i været. Fra et nivå på rundt 200 milliarder i årene 2008-2010, forventes det å øke til 250 milliarder i år, og videre til 300 milliarder fra 2014.
Solvik-Olsen:- Og det er bra at petroleumsnæringen satser. De er lokomotiv for teknologisk utvikling og eksport av norsk kunnskap og produkter, i tillegg til olje og gassråstoffer. Lysbakken bekymrer seg for tempoet i oljenæringen, men har ikke stemt mot en eneste utbygging de siste åtte årene. Nå skyver han industrien foran seg for å drive klimakamp mot“ oljå”. For kraftforedlende industri utgjør lønnskostnadene tross alt bare 10-12 prosent av de totale kostnadene. Lønnsvekst i petroleumsindustrien er ikke hovedutfordringen deres sett i lys av de ekstrakostnadene som pålegges gjennom særnorske klimatiltak og
>>