Marts 2014
19.Karterud, S., Wilberg, T., & Urnes, Ø. (2010). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk.
20.Killingmo, B. (1999). Den åpnende samtalen. Tidsskrift for den
Norske Legeforening, 1(119), 56–59
21.Levin, I., & Trost, J. (2005). Hverdagsliv og samhandling: med et
symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget.
22.Lindström, U. Å. (1997). Pasientens upplevelse av vårdkultur
och vårdrelation – motsatsernas
dialektikk. I Hummelvoll, J.K. &
Lindström, U.Å. (Red.), Nordiska
perspektiv på psykiatrisk omvårdnad (ss.73–94). Lund: Studentlitteratur.
23.Lindström,U. Å. (2003). Psykiatrisk sykepleie, teorier, verdier og
praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk
24.Mackay, N., & Barrowclough,
C. (2005). Accident and emergency staff’s perceptions of
deliberate self-harm: Attributions, emotions and willingness to
help. British Journal of Clinical
Psychology, 44(2), 255–267. doi:
10.1348/014466505X29620
25.Mehlum, L., & Holseth, K.
(2009). Selvskading – hva gjør vi?
Tidsskrift for den Norske Legeforening, 8(129), 759–62.
26.Polit, D. F., & Beck, C.T. (2008).
Nursing research: Generating and
assessing evidence for nursing
practice. Philadelphia: Lippincott,
Williams & Wilkins.
27.Rayner, C. R., Allen, S. L., & Johnsen, M. (2005). Countertransference and self-injury: a cognitive behavioural cycle. Journal of Advanced
Nursing, 50(1), 12–19. doi:10.1111/
j.1365-2648.2005.03344.x
28.Roberts, P. (2006). Reliability
and validity in research. Nursing
Standard, 20(44), 41–45.
*
1. udgave
*
22. årgang
33.Simpson, A. (2006). Can mainstream health services provide
meaningful care for people who
self-harm? A critical reflection. Journal of Psychiatric and
Mental Health Nursing, 13(4),
429–436. doi:10.1111/j.1365-2850.
2006.01000.x
34.Smith, S. E. (2002). Perceptions
of service provision for clients
who self-injure in the absence of
expressed suicidal intent. Journal of Psychiatric and Mental
Health Nursing, 9(5), 595–601.
doi:10.1046/j.1365-2850.2002.
00512.x
29.Rovik, A. M. (2005). Selvskading
og miljøterapi. Miljøterapeutiske
utfordringer ved selvskadende atferd. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 7(2), 15–27.
35.Starr, D. L. (2004). Understanding those who self-mutilate.
Journal of Psychosocial Nursing,
42(2), 33–40.
30.Rognes, W. (2000). Psykoterapiforskning, terapeutisk relasjon og
tillit. Impuls , 2, 56–61.
36.Suyemoto, K. L. (1998). The
functions of self-mutilation. Clinical
Psychology Review, 18(5), 531–554.
31.Røssberg, J. I., & Friis, S. (2004).
Patients’ and staff’s perceptions of
the psychiatric ward environment.
Psychiatric Services 55, 798–803.
37.von Krogh, G. (2005). Begreper
i psykiatrisk sykepleie. Bergen:
Fagbokforlaget.
32.Skårderud, F., Haugsgjerd, S.,
& Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn–kropp–samfunn. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
38.Weber, M. T. (2002). Triggers for
self-abuse: A qualitative study. Archives of Psychiatric Nursing, 16(3),
118–124.
39.Øverland, S. (2006). Selvskading.
Bergen: Fagbokforlaget.
Psykiatrisk Sygepleje
49