Prosjektledelse Prosjektledelse nr. 2 2019 | Page 10

SAMSPILLMODELLEN Vi stiller oss uforstående til spørsmålet om lov- Samspillskontrakter er annerledes. Majoriteten ligheten av bruk av modellen. Modellen er lovlig. av interessekonfliktene forsvinner nemlig når Bruk av modellen krever imidlertid at oppdrags- leverandøren skal designe, prosjektere, bygge og giver som i enhver anskaffelse må passe på at eventuelt drifte prosjektet. Det er fordi leverandø- leverandørenes tilbud og etterfølgende bearbei- ren har all interesse av å optimalisere alle fasene i dede løsninger er innenfor rammene for anskaf- prosjektet for å vinne konkurransen og ikke minst felsen. Bruk av samspillskontrakter med pris og sikre egen økonomi i gjennomføringsfasen. design i anskaffelsesfasen har noen opplagte positive konsekvenser. Kontraktsformen som Gevinstene for samfunnet er åpenbare. Det offent- velges i mange offentlige prosjekter fortjener å lige får større forutsigbarhet på kostnadssiden. bli stilt i et riktigere lys enn siste tids fremstil- Skattebetalerne, som finansierer de offentliges ling i media. utlegg, er også brukere som normalt får raskere tilgang til nye tjenester av høy kvalitet. Bruk av samspillskontrakter med pris og design i anskaffelsesfasen fortjener honnør på vegne av For ingenting får man ingenting, sies det. Så også prosjekteier, skattebetalerne, brukerne og bygge- med samspillskontrakter med design i anskaffel- og anleggsbransjen. Hvor godt samspillsmodel- sesfasen. Når leverandøren overtar risikoen for len fungerer er et spørsmål om hvor flinke par- design og prosjektering må leverandøren beregne tene er til å håndtere risikoen i prosjektet. Ved seg et risikotillegg for uventede forhold. Ved tra- å la leverandøren inneha risikoen for design og disjonelle kontrakter med en privat entreprenør, prosjektering unngår oppdragsgiverne å sitte fører forhold som ikke inngår i kontrakten til med grensesnittrisikoen for egen design og pro- mer eller mindre legitime budsjettoverskridelser. sjektering. I tillegg vil oppdragsgiver oppleve Dette risikotillegget kan sees på som en merkost- at leverandøren tar et mye større ansvar for å nad for fellesskapet. Hvor høyt risikotillegget blir oppnå riktige løsningsvalg for prosjektet. begrenses oppad av konkurransen i markedet. Når design inngår som en del av anskaffelsen vil Tradisjonelt har bygge- og anleggsprosjekter normalt prosjektrisikoen bli håndtert bedre enn vært utformet med det offentlige som byggherre ved tradisjonelle anskaffelser. Normalt vil risi- og drifter av prosjektet, der en privat entreprenør koen dermed prises lavere. I tillegg gjør insentiv- vinner kontrakten med å bygge uten ansvar for strukturen i konkurransefasen at leverandørene verken design, prosjektering eller senere drift. optimaliserer arealbruk og tekniske løsninger, Kontrakten er ment å regulere de motstridende og dermed reduseres byggekostnaden med mer interessene som entreprenøren og byggherren effektive bygg. har når det gjelder kostnad, framdrift og levert kvalitet. Den praktiske konsekvensen av den I tillegg åpner modellen for mer dynamiske inn- tradisjonelle fremgangsmåten er hyppig bruk av kjøpsprosesser. Samspillskontrakter med design domstolene, der det krangles over konkurran- bør gjennomføres som konkurranse med for- segrunnlag, kontraktstolkning og faktiske leve- handlinger, hvor det offentlige innbyr de best ranser. Kun advokater kommer alltid økonomisk kvalifiserte leverandørene til å gi tilbud (design, godt ut av slike rettsprosesser; alle andre spiller pris, livssykluskostnader og oppgaveforståelse) roller som i sum er dårlig samfunnsøkonomi. etter en innledende kvalifisering. Heri ligger et 10 PROSJEKTLEDELSE • NR. 2 2019