Prosjektledelse Prosjektledelse nr. 2 2019 | Page 10
SAMSPILLMODELLEN
Vi stiller oss uforstående til spørsmålet om lov- Samspillskontrakter er annerledes. Majoriteten
ligheten av bruk av modellen. Modellen er lovlig. av interessekonfliktene forsvinner nemlig når
Bruk av modellen krever imidlertid at oppdrags- leverandøren skal designe, prosjektere, bygge og
giver som i enhver anskaffelse må passe på at eventuelt drifte prosjektet. Det er fordi leverandø-
leverandørenes tilbud og etterfølgende bearbei- ren har all interesse av å optimalisere alle fasene i
dede løsninger er innenfor rammene for anskaf- prosjektet for å vinne konkurransen og ikke minst
felsen. Bruk av samspillskontrakter med pris og sikre egen økonomi i gjennomføringsfasen.
design i anskaffelsesfasen har noen opplagte
positive konsekvenser. Kontraktsformen som Gevinstene for samfunnet er åpenbare. Det offent-
velges i mange offentlige prosjekter fortjener å lige får større forutsigbarhet på kostnadssiden.
bli stilt i et riktigere lys enn siste tids fremstil- Skattebetalerne, som finansierer de offentliges
ling i media. utlegg, er også brukere som normalt får raskere
tilgang til nye tjenester av høy kvalitet.
Bruk av samspillskontrakter med pris og design
i anskaffelsesfasen fortjener honnør på vegne av For ingenting får man ingenting, sies det. Så også
prosjekteier, skattebetalerne, brukerne og bygge- med samspillskontrakter med design i anskaffel-
og anleggsbransjen. Hvor godt samspillsmodel- sesfasen. Når leverandøren overtar risikoen for
len fungerer er et spørsmål om hvor flinke par- design og prosjektering må leverandøren beregne
tene er til å håndtere risikoen i prosjektet. Ved seg et risikotillegg for uventede forhold. Ved tra-
å la leverandøren inneha risikoen for design og disjonelle kontrakter med en privat entreprenør,
prosjektering unngår oppdragsgiverne å sitte fører forhold som ikke inngår i kontrakten til
med grensesnittrisikoen for egen design og pro- mer eller mindre legitime budsjettoverskridelser.
sjektering. I tillegg vil oppdragsgiver oppleve Dette risikotillegget kan sees på som en merkost-
at leverandøren tar et mye større ansvar for å nad for fellesskapet. Hvor høyt risikotillegget blir
oppnå riktige løsningsvalg for prosjektet. begrenses oppad av konkurransen i markedet.
Når design inngår som en del av anskaffelsen vil
Tradisjonelt har bygge- og anleggsprosjekter normalt prosjektrisikoen bli håndtert bedre enn
vært utformet med det offentlige som byggherre ved tradisjonelle anskaffelser. Normalt vil risi-
og drifter av prosjektet, der en privat entreprenør koen dermed prises lavere. I tillegg gjør insentiv-
vinner kontrakten med å bygge uten ansvar for strukturen i konkurransefasen at leverandørene
verken design, prosjektering eller senere drift. optimaliserer arealbruk og tekniske løsninger,
Kontrakten er ment å regulere de motstridende og dermed reduseres byggekostnaden med mer
interessene som entreprenøren og byggherren effektive bygg.
har når det gjelder kostnad, framdrift og levert
kvalitet. Den praktiske konsekvensen av den I tillegg åpner modellen for mer dynamiske inn-
tradisjonelle fremgangsmåten er hyppig bruk av kjøpsprosesser. Samspillskontrakter med design
domstolene, der det krangles over konkurran- bør gjennomføres som konkurranse med for-
segrunnlag, kontraktstolkning og faktiske leve- handlinger, hvor det offentlige innbyr de best
ranser. Kun advokater kommer alltid økonomisk kvalifiserte leverandørene til å gi tilbud (design,
godt ut av slike rettsprosesser; alle andre spiller pris, livssykluskostnader og oppgaveforståelse)
roller som i sum er dårlig samfunnsøkonomi. etter en innledende kvalifisering. Heri ligger et
10 PROSJEKTLEDELSE • NR. 2 2019