DIGITALISERINGSKONFERANSEN
fungere sammen . Mesonivå er myndighetene som eksempel forsikringskassen ( i Sverige ) som utformer forskrifter for sine handlinger som selvfølgelig påvirker arbeidet nede på Mikronivå . Makronivå er de øverste myndighetene som Storting og departementer , avtaler mellom arbeidsgivere og fagforbund . For å sikre at tjenestene blir sammenhengende foreslås det i Sverige å etablere et regjeringsnært utviklingsmiljø for å samle disse tre nivåer der også medborgere er inkludert . De erfarer at medborgerne ikke blir tilgodesett godt nok , men at det er kommunen eller utviklerne som « tar plass » på bekostning av brukerne . Vi mangler denne muligheten i Sverige for å få inn medborgernes perspektiv og dette er bakgrunn for forslaget .
Han anbefalte at vi i Norge både ser den horisontale delen og den vertikale delen i sammenheng for å få til gode sammenhengende tjenester der medborgerne står i sentrum .
2.9 « Hva skal til for å ta del i den datadrevne økonomien ?»
Krisen har vist et Norge med omstillingsvilje , nå må vi sikre varig omstillingsevne . Små og mellomstore bedrifter utgjør grunnfjellet i næringslivet . For fremtidig verdiskapning må vi styrke kompetansen , skape nye typer samarbeid og mer innovasjon på tvers av sektorer og verdikjeder . Hvem tar ansvar for et bredt , digitalt kompetanseløft ? Dette var oppgaven til Liv Dingsør , Digital Norway . Digitalisering krever også samarbeid med privat sektor , og hvordan står det til der med digitalisering ute i bedriftene ? Spurte Siri Lill Mannes og ga ordet til Dingsør . Vi kan ikke bare se på landene rundt oss fordi vi er en SMB-økonomi der vi så at konsekvensene av krisen kom overraskende raskt . Vi ser at bedriftene har et sort potensial og har vist en vanvittig stor omstillingsvilje . Digitalt kompetanseløft blir viktig fremover . For de mindre virksomhetene kan feil valg av partner eller investering i feil utstyr eller system ha store konsekvenser og det er derfor kjempeviktig at de gjør gode valg også fremover særlig når det gjelder teknisk infrastruktur . Samarbeidet mellom offentlig og privat er bra , men det er viktig at løsninger , de store felleskomponentene også legges til rette for de mindre foretakene og ikke bare for de store . Det er lett å snakke stort og nasjonalt , men det er løsninger som også i praksis skal anvendes av de små , og vi må sikre at det legges opp til at det blir enkelt for bedriftene å tilegne seg den nødvendige hjelpen . Felles utfordring for store og små både offentlig og privat sektor er spørsmålet om hvilken kompetanse trenger jeg om tre år . Vi trenger et kompetanseløft for å besvare det spørsmålet slik at der er et « catch 22 » i denne situasjonen sa Dingsør . Nøkkelen vil være å løfte grunnkompetansen i norsk næringsliv for å kunne anvende nye løsninger . Vi ( Digital Norway ) har utarbeidet oversikt over hvilke elementer de anser som viktigst for videre utvikling . Deling av data er et nøkkelord , og det er viktig å utvikle gode felleskomponenter som gjør at det er lett å dele med andre . Dette blir vesentlig , og her jobber vi godt sammen med det offentlige avsluttet Dingsør .
Det ble også holdt digitale forelesninger gjennom resten av uken , slik at det var mye en kunne få med seg selv om konferansen i sin helhet ble avviklet digitalt . Det blir spennende å se hvilke erfaringer som ble gjort og hvordan dette vil påvirke neste års konferanse .
28 PROSJEKTLEDELSE • NR . 4 2020