Prosjektledelse nr. 3 2018 | Page 42

IKT SIKKERHET de har til felles med myndighetene: Å bygge en jeforsvar». Dette snur det tradisjonelle forsvaret felles kultur for godt digitalt nettvett. Med dette av Norge på hodet fordi det ikke lenger er de mili­ menes at ledere og mellomledere i by og bygd går tære som blir mest eksponert i krise og krig. Sna­ i front og viser vei – som rollemodeller og kultur­ rere er det sivilsamfunnet som rammes, og som bærere for langsiktig kompetansebygging. Kom­ følgelig må gå i bresjen for «forsvaret av Norge». petanse måles i denne sammenheng langs tre De militære er i denne sammenheng langt på vei spor. For det første, kunnskap om hvordan infor­ satt på sidelinjen i påvente av at en «god gammel­ masjon på egen arbeidsplass beskyttes og hvor­ dags» krig kanskje skal dukke opp. Men så lenge dan egne IKT-systemer driftes på sikkert vis. For Russland er underlegne i økonomisk og militært det andre, ferdigheter om hvordan IKT og digital vil «krigen» anta en politisk snarere enn en mili­ informasjon sikres. Og til sist hvilke holdninger tær form. Og den vil skje på arenaer som Russ­ som skal gjelde innen forsvarlig lagring av digital land selv velger, og hvor Russland selv har sine informasjon og drift av egne IKT-systemer. Det er fremste fortrinn i forholdet til USA og NATO. Dette dette som over tid skaper forebyggende kulturer, er ikke på en konvensjonell krigsskueplass, men og som styres av uformelle normer og tommel­ i digitale rom der små, åpne og sårbare demokra­ fingerregler om hva som er greit og ugreit innen tier er som mest sårbare. Dette er ikke fordi vesten sikring av IKT og digital informasjon. Dette er et mangler avanserte kapasiteter innen cyberkrig­ lederansvar, og det finnes det ingen quick fix. Den føring, for også der er vesten Russland overlegne. eneste måten forebyggende sikkerhetsarbeid kan Men det er rett og slett fordi menneskene som bor skje på er gjennom et langsiktig og systematisk i Vest-Europa lever i «dyp fred». Det betyr at det satsing på ansatte som skoleres. Tiltak kan være minste avvik fra en fredelig normaltilstand umid­ kompetansebygging gjennom rekker av semina­ delbart vil føre til uro, engstelse og bekymring. rer, work-shops, kurser og øvelser, alene og med Det er dette som er Norges fremste sikkerhetsut­ andre. fordring – ikke Russlands militære styrker. Sånt sett blir ansatte som jobber med sikring av IKT og De som til daglig jobber med sikring av IKT og digital informasjon de reelle soldatene i Norges digital informasjon er Norges viktigste «førstelin­ nye «førstelinjeforsvar». BIOGRAF Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og forsker ved Forsvarets høgskole i Oslo. Han har tidligere jobbet i Etterretningstjenesten, Forsvarsdepartementet og Afghanistan. Heier har de senere år utgitt en rekke bøker om norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og foreleser i dag ved ulike universiteter og høgskoler i Norge. 42 PROSJEKTLEDELSE • NR. 3 2018