Prosjektledelse nr. 3 2018 | Page 40

IKT SIKKERHET befolkningen for liten til at myndighetene kunne komme inn i EU- og NATO-foldet i 2014 var bege­ forsvare Norge selv. For det andre var landets ret fullt, sett med russiske øyne. Et scenario der plassering i Nord-atlanteren, mellom Sovjetunio­ Sevastopol, som huset den russiske Svartehavs­ nen, USA og Tyskland, blitt så viktig at landet ikke flåten på Krimhalvøya, kunne bli del av USAs lenger kunne forvente å holde seg utenfor nye fremskutte forsvar var rett og slett utenkelig ut kriger i fremtiden. Og for det tredje, skulle landet ifra russisks sikkerhetshensyn. Med den påføl­ få hjelp i krig måtte den forberedes i fred. Norge gende annekteringen av Krim og den russiske meldte seg derfor inn i NATO i april 1949, men støtten til opprørere i Øst-Ukraina er vi i dag langt allerede i februar samme år kom de første notene på vei inn i en ny «kald krig». fra sovjetisk side. For ville ikke bruddet med de lange linjene i norsk nøytralitetspolitikk føre til at Men i den nye kalde krigen er det én stor forskjell USA kunne få et sterkere fotfeste langs den sov­ fra den gamle. Russland er en økonomisk og mili­ jetiske grensen i nord? Kunne i så fall Norge risi­ tær mygg sammenlignet med vesten, med et BNP kere å bli et springbrett for amerikanske bombe­ på størrelse med Portugal. Landet bruker bare en fly inn i Sovjetunionen dersom det ble krig? Disse tolvtedel av hva USA og de andre NATO-landene bekymringene var Gerhardsen-regjeringen langt bruker på militære styrker. Med unntak av atom­ på vei enig i, noe som førte til den såkalte base­ våpnene er Russland mer sårbare, mye svakere erklæringen. Her ble det fastslått at ingen allierte og desidert mer underlegne enn USA på nær sagt styrker skulle ha baser på norsk jord i fredstid. alle områder. Det er denne ulikheten som langt På denne måten klarte Norge å balansere to mot­ på vei bidrar til å forklare hvorfor Russland satser stridende hensyn. Å få militær hjelp fra utlandet stort på anslag mot vestens digitale infrastruk­ uten å provosere russerne unødig. tur. En tidløs lærdom i all strategisk tenkning er nemlig dette: skal du vinne frem må du unngå Denne logikken fungerte godt under hele den motpartens sterke sider, samtidig som du beskyt­ kalde krigen og frem til 2003. Norge balanserte ter dine egne sårbarheter. Med den økonomiske mellom USA og Russland; landet var med i NATO og militære underlegenheten som Russland har men uten å gjøre naboen i øst nervøs. Men fra 2003 i forholdet til vesten er det derfor mest rasjonelt ble dette gradvis vanskeligere. Først og fremst å slå til mot de punktene der vesten er svakest. fordi USA og Russland gled fra hverandre etter et Og det er mot nervesystemet som moderne sta­ optimistisk intermesso på 1990-tallet. USA inter­ ter bruker til å levere grunnleggende samfunn­ venerte åpent og fordekt i stadig flere land, blant stjenester på. Vi snakker om strøm og varme til annet i Afghanistan, Irak, Georgia, Ukraina, Kir­ private hjem og offentlige bygninger, internett- og gisistan, Libya og Syria for å nevne noen. Samti­ mobildekning til borgere og nødetater, bestilling dig utvidet EU og NATO det økonomiske og mili­ av mat og medisiner til unge og gamle, utbetaling tære samarbeidet, også med land som Russland av lønn og trygder, styring av olje og gass til uten­ tidligere hadde brukt som buffer mot et eventu­ landske kunder, samt trafikkontroll på stadig mer elt angrep fra vest. Litt tidligere, i år 2000, startet avanserte transportruter for fly, tog, buss og bane. også Norge avviklingen av det territorielle forsva­ Et lite avvik fra dette normale tjenestetilbudet, ret, blant annet for å frigjøre penger til nye og mer som for barn, unge og gamle vil ha store konse­ kostbare styrker som også kunne operere uten­ kvenser, vil ha umiddelbare konsekvenser for den for landets grenser. Men da Ukraina holdt på å politiske og sosiale stabiliteten. Det er fordi vest­ 40 PROSJEKTLEDELSE • NR. 3 2018