Prosjektledelse nr. 3 2018 | Page 31

BYGDIN NETTVERK verdi? Dette måtte sees i lys av hvordan man går nologi vært i førersetet og disse påvirker og dis­ fram for å måle/optimalisere/dokumentere pre­ kusjonen. Vederlagssteinen for dette vil fortsatt stasjon og det ble fremmet at dette igjen måtte være den digitale verdenen bak som tar slike tek­ være benchmarket i kundetilfredshet. nologier fra å være noe man må jobbe for å få til, til å bli noe som er en naturlig følge av de digitale Standardisering rammene til prosjektet (BIM, modell etc.). Mange grupper nevnte behovet for standardise­ ring. Det var jevnt over en enighet om at standar­ PROSESSFORSTÅELSE disering er positivt og kan bidra til en bred for­ Informasjon og beslutning ankring av god praksis. Samtidig var det fokus på Det var et særlig fokus på hva som skal til for å at standard må også være riktig praksis, ikke bare treffe de riktige beslutningene. Dette underbyg­ én god praksis (da dette fort kan havne i fellen av ger også rolle-diskusjonen i hvem som skal/bør/ å være hva som var best før). kan fatte de enkelte beslutningene. Det er samtidig en bred diskusjon rundt hva stan­ Det ble understreket at det et rådende problem dardisering her er. Noe standardisering er knyt­ er at det er komplekst å spesifisere akkurat hva tet til prosess og referansemodeller, andre snak­ man skal i prosjekter, og at dette medførte at ket om standardisering av dataformat (se og ting ble adressert for sent og gjerne fordyrende. utviklingstrender). Nøkkelen til standardisering Spørsmålet er da hvordan dette skal adresse­ er uansett at den må eksistere i rommet mellom res og en mulig løsning her kan være tilknyttet definisjonsmakt og mulig-gjører. referansemodeller. UTVIKLINGSTRENDER Forretningsmodeller Informasjon og Teknologi/BIM Innovasjon krever nye forretningsmodeller, med Det ble lagt mye fokus på hvordan informasjon potensielt endrede, eller nye, roller. Tankegangen skapes og dokumenteres i prosjekter, og hvordan må gå fra silo til helhetstenking. dette knyttes opp mot eksisterende og fremtre­ dende teknologi. «Transformere det vi har eller utvikle en ny bransje» Men BIM er ikke nødvendigvis alt, og kan fort bli «Det handler ikke om teknologien, men om øko­ en unnskyldning for mye annet, som det ble for­ nomien og kontraktene» mulert av en gruppe «Hvis BIM er svaret, hva er Temaet forretningsmodeller ble og videre disku­ spørsmålet?». Og selv om dette ikke nødvendigvis tert i del 2. ligger så langt unna, så gjør det et poeng ut av at det er lettere å forholde seg til konkrete konsepter AKADEMIAS ROLLE enn årsakene og hva man ønsker ut av dem. Forskningsmodellen En av gruppene gjorde et spesielt poeng ut av Det fysiske byggeprosjektet spørsmålet «Hvordan forsker vi?» og i kjølvannet Det er mye spennende trender for det fysiske pro­ av det «Hvordan forsker vi i det digitale?». Det ble sjektet, og mye av dette avhenger av det digitale. savnet faglig kunnskap om BIM. Det ble og stilt Gjennom dagen har prefab, roboter og sensortek­ spørsmål ved iterasjon i forskningen, om kanskje PROSJEKTLEDELSE • NR. 3 2018 31