BEREDSKAP: ARKTIS
1
Fjerndeteksjon:
1
Satelitter kan overvåke store
områder av gangen, og egner
seg best der det er forholdsvis
lav iskonsentrasjon.
2
3
4
Mekanisk oppsamling er den
foretrukne responsmetoden
mange steder. Det er utviklet
flere forskjellige løsninger
spesielt for arktiske områder.
5
2
Lavtflygende helikoptre kan
utstyres med elektronikk som
avslører oljesøl ved å sende
radiobølger ned i isen og lese av
eventuelle avvik fra retursignalet.
3 med utstyr for overvåkning
Fly
av forurensing kan scanne
store områder på kort tid.
4 overflatepenetrerende radar
En
kan taues over isen for å oppdage
som er begravd under snøen
eller fanget i isen. Spesialtrente
hunder kan også brukes til dette.
6
7
5 helikoptre og satelitter vil ha
Fly,
problemer med å oppdage olje som
flyter under isen. Her kan man bruke
ubemannede undervannsfartøy.
In situ-brenning:
6
Oljehemmende lenser holder
oljen på plass mens man brenner
den opp. Is kan i noen tilfeller
fungere som naturlige lenser.
8
7
Helikoptre er en av mange metoder
som brukes for å sette fyr på oljen.
9
8
Kjemiske gjetere slippes ut langs
yttergrensen av oljeutslippet
og presser oljen sammen.
Dispergering:
9 og helikoptre kan brukes
Fly
for å spre dispergeringsmidler
effektivt over store områder.
Båter kan utstyres med systemer
som sprayer dispergeringsmidlene
direkte på overflaten, eller som
pumper dem ut under vann.
ytre faktorer. For eksempel vil vind og sterke
bølger bryte opp oljelaget i mindre flak, som
igjen blir små dråper før de til slutt blir mat
for bakterier i sjøen.
MEKANISK: Det er utviklet flere forskjellige
mekaniske lenser som er i stand til å opp oljesøl
i arktiske strøk
Ved et stort oljeutslipp er det urealistisk at
naturen rydder opp før det allerede har fått
store konsekvenser for miljøet, og da kan
bruk av dispergeringsstoffer være redningen. Dette foregår i praksis ved at oljen blir
tilsatt en kjemisk blanding som bryter opp
oljelaget – litt samme prinsipp som når du
bruker håndsåpe - slik at bakteriene kan
gjøre jobben raskere.
gjøre jobben enklere. I delvis islagte områder
vil den kunne fungere som en naturlig barriere, og med riktig vindretning eller bruk av
kjemiske gjetere vil oljen samles mot denne,
slik at ISB kan iverksettes.
For få ytterligere fart på prosessen kan man
tilsette naturlige næringssalter som får
bakteriene til å blomstre opp i antall. Man
forsterker altså hæren som skal ta seg av den
allerede svekkede fienden.
Dispergering
I likhet med de fleste andre naturressurser
har også råolje en nedbrytningsprosess, men
hvor lang tid denne tar avhenger av mange
Det er flere faktorer som i mange tilfeller vil
kunne gjøre dispergering til det mest aktuelle tiltaket ved et oljeutslipp. Det viktigste
punktet er lav responstid og høy effektivitet.
Dispergeringsmidlene kan slippes fra både
skip, helikopter og fly, og kan derfor tilsettes
over store områder på kort tid.
Aktuelt for Arktis
Et av forskningsområdene JIP har lagt mye
vekt på er hvordan dispergeringsmidler vil
fungere i arktiske farvann, der temperaturen
ligger vesentlig lavere enn andre steder man
har brukt metoden.
De foreløpige rapportene mer enn antyder
at det er liten grunn til bekymring. Bakteriene i arktiske områder har tilpasset seg
de lave temperaturene, og vil begynne å
fortære dispergert olje iløpet av få dager.
Under enkelte omstendigheter vil kjemikaliene fa ktisk være mer effektive enn under
varmere forhold, og tilstedeværelse av is kan
bidra til å øke tidsvinduet man har til å få på
plass midlene.
n
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
31