BEREDSKAP: ARKTIS
Miljøvernprogram
Dette er Arctic Oil Spill Response Technology – Joint Industry Programme:
??Medlemmer av International Petroleum
Industry Environmental Conservation
Association (IPIECA), Oil Spill Working
Group (OSWG), Industry Technical
Advisory Committee (ITAC) og
American Petroleum Institute (API)
Emergency Preparedness and Response
Program Group (EP&RPG) gikk i 2009
sammen og stiftet en komité som
skulle vurdere olje- og gassindustriens
tidligere arbeid med oljevernberedskap
i isbelagte områder, samt kartlegge
industriens behov for teknologiutvikling
og forskning i fremtiden.
??Det var i denne komiteen man innså
behovet for å ta forskningen ett
hakk videre ved å etablere et felles
industriprogram (Joint Industry
Programme – JIP). Det overordnede
målet med prosjektet er å sette
sammen en komplett verktøykasse
for oljevernberedskap i Arktis.
??Industriprogrammet er støttet av ni
internasjonale olje- og gass-selskaper.
BP, Chevron, Conoco Phillips, Eni,
Exxonmobil, North Caspian Operating
Company (NCOC), Shell, Statoil og Total.
Det har aldri tidligere vært gjennomført
et så stort program på området.
enorme områder, mens fly med sofistikert
utstyr for overvåkning av forurensing
allerede patruljerer arktiske områder med
skipstrafikk.
Luftbasert overvåkning egner seg imidlertid best i områder som har små til moderate mengder is og forholdsvis god sikt,
mens fullstendig islagte områder krever
andre metoder. Her kan man for eksempel
bruke en AUV (Autonomous Underwater
Vessel), altså et ubemannet undervannsfartøy utstyrt med sensorer for å avsløre oljesøl
nedenfra og opp.
Det finnes også overflatepenetrerende
radarer som kan taues fysisk over isen, og
oppdage olje som befinner seg under snø
eller inni is. En annen effektiv metode er å
bruke spesialtrente hunder, som kan lukte
seg frem til olje.
Vil ha komplett overvåkning
I JIP-programmet jobbes det systematisk
med å sammenligne de forskjellige sensorene og metodene som finnes i dag, og det
jobbes også med å utvikle nye, eksperimentelle sensorer. Et eksempel er en såkalt
FMCW (Frequency Modulated Continuous Wave)-radar som bruker et lignende
prinsipp som ved seismikkskyting. Her
sender man en signalbølge ned mot isen
fra et lavtflygende helikopter, som ut fra de
reflekterte dataene vil registrere mistenkelige avvik.
Den langsiktige målsetningen er å sette
sammen en fjernmålingspakke som er i
stand til å oppdage oljesøl under alle forhold
man kan støte på i Arktis.
- I noen tilfeller vil isen spille på lag med
beredskapsutstyret. Den vil for eksempel
kunne fungere som en naturlig lense som
samler oljen i et tettere område, mens kolliderende is kan bidra til å sette fart på oljens
nedbrytningsprosess, sier Mullin.
Det nærmer seg to år siden programmet ble
lansert, og Mullin ser frem til fortsettelsen.
- Det er nå den morsomme delen med labtester, prosjektering og praktiske forsøk
begynner, sier han.
så tidlig som mulig. Det er også viktig å få
lest av hvor mye oljen har spredt seg, tykkelsen på utslippet og andre data som vil være
avgjørende for hvilke tiltak man iverksetter
for å rydde opp.
Det er allerede utviklet en rekke forskjellige
sensorer til dette formålet, hver og én med
sine spesifikke styrker og svakheter. JIPprosjektet har som mål å systematisk teste
og sammenligne de forskjellige sensorene
under kontrollerte forhold.
Beredskapspakken
JIP-organisasjonen har diskutert, valgt og
valgt bort en rekke forskjellige løsninger for
oppsamling av oljesøl, og sitter igjen med en
solid samling som skal analyseres, testes og
videreutvikles. Her er de viktigste:
Arktiske områder byr på en rekke utfordringer, der is er det mest opplagte problemet.
Her må man ha på plass sensorer som ikke
bare registrerer oljesøl i vannflaten, men
oppå, under og inni isen. Alle områder er
like viktige, og det trengs derfor en pakke
som har oversikt fra alle vinkler.
Fjerndeteksjon og -måling
I en beredskapspakke for oljeutslipp er det
én komponent som er spesielt kritisk, og det
er utstyret man har for å oppdage utslippet
Satelitter, undervannssensorer og hunder
Hvor man kan plassere sensorer og radarer ser ikke ut til å ha noen definerbare
grenser. Satelitter kan holde et øye med
Mekanisk oppsamling
Mekanisk oppsamling av oljesøl er regnet
som det vanligste, og oftest foretrukne,
tiltaket i mange regioner, da denne metoden innebærer at man får gjenvunnet oljen.
Her brukes oftest en eller flere lenser i
kombinasjon med en skimmer for å få opp
oljen. Mens de fleste mekaniske oppsamlingssystemer er utviklet for bruk i åpent
hav, er det i senere tid utviklet flere typer
skimmere spesielt for oppsamling av olje i is.
Disse skimmerne bruker vanligvis en beltebørste for å skille ut oljen, og kan være
utstyrt med oppvarmingsapparater, isdelere
og avanserte systemer som kan pumpe opp
tyktflytende blandinger av is, olje og vann.
Kombinasjonen av lenser og skimmere
fungerer best der iskonsentrasjonen er på 30
prosent eller mindre. I områder der man har
en konsentrasjon på 60 prosent eller mer, vil
isen i seg selv ofte fungere som en lense, og
kan dermed bidra til å gjøre oljesølet lettere
>>
å få opp.
PetroMagasinet - Utgave 5 - 2013
29