❚❚Av : Georg Mathisen
Arktisk teknologi
Foreløpig snakker han om det som bare er en prototype – en demonstrator . Men om noen år kan det være hverdagen for den som arbeider offshore – i nordområdene , men også lenger sør i hardt vær .
I dag er det bare temperatur- og vindmålinger som forteller om det er forsvarlig å arbeide på et sted med ekstremt klima . Og de gir bare en pekepinn . Jakken skal gi et mer eksakt svar . Den er utstyrt med sensorer som overvåker både kroppstemperaturen og aktiviteten til den som har den på seg .
❚❚Av : Georg Mathisen
– Dette er fremtidens klær for den som arbeider i ekstreme forhold , for eksempel offshore , sier Øystein Wiggen . Han er forsker og arbeidsfysiolog hos Sintef . I fem år har forskningskonsernet drevet ColdWearprosjektet for å se på hvordan ekstreme temperaturer påvirker yteevnen . Ett av resultatene er ny sensorjakke .
Menneske og miljø – Den monitorerer selve mennesket , men også miljøet der arbeideren er . Dermed slipper du å ha indirekte målinger . Det blir som om arbeideren skulle ha stått der med temperaturmåleren og rapportert inn , forklarer Wiggen .
– Den kan komme inn og gi beslutningsstøtte fra kontrollrommet . Denne gir objektive målinger på en arbeiders ve og vel , sier han .
Vibrasjonsmålinger neste Det er nemlig ikke alltid det er objektive fakta som avgjør hvor lenge du driver på for å bli ferdig med en jobb i tøffe omgivelser :
– Arbeiderne er flinke til å kontrollere dette selv , og har en god innsikt i det . Men som objektivt støtteverktøy kan sånne klær være veldig fine . Det hender jo også at disse gruppene har såpass med yrkesstolthet at de ønsker å få gjort jobben ferdig . Det kan gå på bekostning av kulde , men også på bekostning av arbeidet , og gi økt risiko , konstaterer Øystein Wiggen .
Han forteller at det er mulig å ta inn flere komponenter i jakkene : – Nå i første omgang er det omgivelsestemperatur og kroppstemperatur som var det viktigste . Men aktivitet er også lagt inn . Vi kan gjøre vibrasjonsmålinger , siden vibrasjon gir økt risiko . Kombinasjonen vibrasjon og kulde kan være særs uheldig for muskel- og skjelettplager .
På lur i ermet Det er i jakkeermet måleutstyret sitter . Plagget måler temperaturen i hånden og fuktighet på innsiden og utsiden av jakkeermet . I tillegg passer det på aktivitetsnivået til den som har det på seg . En aktivitetssensor måler både bevegelse , rotasjon og retning .
Nå har Sintef-forskerne etterprøvd måleresultatene ved å teste dem mot eksterne sensorer . – Vi ser at sensorene registrerer omtrent samme temperaturer , selv når temperaturen i miljøet svinger . Jo nærmere kroppen sensoren sitter , jo mer stabile er målingene , forteller Wiggen .
Dataene kan sendes til en telefon eller til en pc ved hjelp av Bluetooth , og derfra videre for eksempel til et kontrollrom .
En av utfordringene har vært å sørge for at sensorene er beskyttet mot røff bruk og at
ESS I ERMET : Fremtidens arbeidstøy har sensorer på lur i jakkeermet ; hvis klesprodusentene , industrien og brukerne vil . ( Foto : Sintef )
kablene er fleksible slik at de ikke hindrer bevegelse .
Tar flere år Øystein Wiggen regner med at det vil ta minst fem år å få slike jakker i vanlig bruk . – Teknologien er der , men det må være en brukergruppe som er interessert og en industripartner som er villig til å videreutvikle den , sier han . Demonstratorjakken er laget i samarbeid med Wenaas .
Wiggen ser at spørsmålet om personvern kan dukke opp .
– Men dette er ikke veldig personlige målinger . Det er ment som et støtteverktøy . Samtidig er det vel en diskusjon som må tas , i hvilken grad folk ønsker å bli overvåket . Men jeg tror det er stor forståelse fra arbeidere og industri på det spørsmålet , sier Øystein Wiggen .
Overvåkings-skepsis Det har han til dels rett i – forståelsen er der , men også en viss skepsis .
– Jeg har ikke hørt så mye om akkurat dette prosjektet , selv om jeg vet at det har foregått noe på området . Men det første som slår meg , er at ny teknologi alltid er velkommen hvis den kan føre til en forbedring i forhold til HMS , sier Henrik Solvorn Fjeldsbø , som er forbundssekretær HMS i Industri Energi .
– Men så er det jo baksiden her , da . Spørsmålet jeg stiller meg , er hvilke data som skal samles inn , hvem som har tilgang på de dataene , og om det er noen form for lagring av dem . Dette er ting som vi må ta stilling til når vi har mer informasjon om det . Jeg er litt skeptisk til akkurat den biten . Men som sagt : Ny teknologi ønsker vi alltid hjertelig velkommen , så lenge den medfører positive endringer , sier Henrik Solvorn Fjeldsbø . n
PetroMagasinet - Utgave 2 - 2013 27