❚❚Av: Georg Mathisen
Arktisk teknologi
Foreløpig snakker han om det som bare er en prototype – en demonstrator. Men om noen år kan det være hverdagen for den som arbeider offshore – i nordområdene, men også lenger sør i hardt vær.
I dag er det bare temperatur- og vindmålinger som forteller om det er forsvarlig å arbeide på et sted med ekstremt klima. Og de gir bare en pekepinn. Jakken skal gi et mer eksakt svar. Den er utstyrt med sensorer som overvåker både kroppstemperaturen og aktiviteten til den som har den på seg.
❚❚Av: Georg Mathisen
– Dette er fremtidens klær for den som arbeider i ekstreme forhold, for eksempel offshore, sier Øystein Wiggen. Han er forsker og arbeidsfysiolog hos Sintef. I fem år har forskningskonsernet drevet ColdWearprosjektet for å se på hvordan ekstreme temperaturer påvirker yteevnen. Ett av resultatene er ny sensorjakke.
Menneske og miljø – Den monitorerer selve mennesket, men også miljøet der arbeideren er. Dermed slipper du å ha indirekte målinger. Det blir som om arbeideren skulle ha stått der med temperaturmåleren og rapportert inn, forklarer Wiggen.
– Den kan komme inn og gi beslutningsstøtte fra kontrollrommet. Denne gir objektive målinger på en arbeiders ve og vel, sier han.
Vibrasjonsmålinger neste Det er nemlig ikke alltid det er objektive fakta som avgjør hvor lenge du driver på for å bli ferdig med en jobb i tøffe omgivelser:
– Arbeiderne er flinke til å kontrollere dette selv, og har en god innsikt i det. Men som objektivt støtteverktøy kan sånne klær være veldig fine. Det hender jo også at disse gruppene har såpass med yrkesstolthet at de ønsker å få gjort jobben ferdig. Det kan gå på bekostning av kulde, men også på bekostning av arbeidet, og gi økt risiko, konstaterer Øystein Wiggen.
Han forteller at det er mulig å ta inn flere komponenter i jakkene: – Nå i første omgang er det omgivelsestemperatur og kroppstemperatur som var det viktigste. Men aktivitet er også lagt inn. Vi kan gjøre vibrasjonsmålinger, siden vibrasjon gir økt risiko. Kombinasjonen vibrasjon og kulde kan være særs uheldig for muskel- og skjelettplager.
På lur i ermet Det er i jakkeermet måleutstyret sitter. Plagget måler temperaturen i hånden og fuktighet på innsiden og utsiden av jakkeermet. I tillegg passer det på aktivitetsnivået til den som har det på seg. En aktivitetssensor måler både bevegelse, rotasjon og retning.
Nå har Sintef-forskerne etterprøvd måleresultatene ved å teste dem mot eksterne sensorer. – Vi ser at sensorene registrerer omtrent samme temperaturer, selv når temperaturen i miljøet svinger. Jo nærmere kroppen sensoren sitter, jo mer stabile er målingene, forteller Wiggen.
Dataene kan sendes til en telefon eller til en pc ved hjelp av Bluetooth, og derfra videre for eksempel til et kontrollrom.
En av utfordringene har vært å sørge for at sensorene er beskyttet mot røff bruk og at
ESS I ERMET: Fremtidens arbeidstøy har sensorer på lur i jakkeermet; hvis klesprodusentene, industrien og brukerne vil.( Foto: Sintef)
kablene er fleksible slik at de ikke hindrer bevegelse.
Tar flere år Øystein Wiggen regner med at det vil ta minst fem år å få slike jakker i vanlig bruk. – Teknologien er der, men det må være en brukergruppe som er interessert og en industripartner som er villig til å videreutvikle den, sier han. Demonstratorjakken er laget i samarbeid med Wenaas.
Wiggen ser at spørsmålet om personvern kan dukke opp.
– Men dette er ikke veldig personlige målinger. Det er ment som et støtteverktøy. Samtidig er det vel en diskusjon som må tas, i hvilken grad folk ønsker å bli overvåket. Men jeg tror det er stor forståelse fra arbeidere og industri på det spørsmålet, sier Øystein Wiggen.
Overvåkings-skepsis Det har han til dels rett i – forståelsen er der, men også en viss skepsis.
– Jeg har ikke hørt så mye om akkurat dette prosjektet, selv om jeg vet at det har foregått noe på området. Men det første som slår meg, er at ny teknologi alltid er velkommen hvis den kan føre til en forbedring i forhold til HMS, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø, som er forbundssekretær HMS i Industri Energi.
– Men så er det jo baksiden her, da. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvilke data som skal samles inn, hvem som har tilgang på de dataene, og om det er noen form for lagring av dem. Dette er ting som vi må ta stilling til når vi har mer informasjon om det. Jeg er litt skeptisk til akkurat den biten. Men som sagt: Ny teknologi ønsker vi alltid hjertelig velkommen, så lenge den medfører positive endringer, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø. n
PetroMagasinet- Utgave 2- 2013 27