Mannen bak Vard-modellen
Hundrevis av unge gutter og jenter har fått bedre liv gjennom Vard-modellen.
Mannen bak fotball-Norges største integreringssatsing heter Edvard Sternhoff
og har vært «rød» siden barndommen.
Av Mona Terjesen
Edvard «Eddie» Sternhoff vokste opp like ved Haugesund stadion og
spilte både på løkker og marker i nabolaget. Gatelag var han også
med på. Som 14-åring ble han Vard-gutt og spilte med flere av «de
store».
– Vi hadde og har fremdeles et flott kameratskap, forteller Sternhoff.
A-lagskarrieren hans ble ikke den lengste, men det ble derimot
trener- og lederkarrieren.
– Jeg fikk mitt første tillitsverv i 1964. Jeg ble formann som 27-åring
i 1969, og på 1970/80-tallet trente jeg mange av klubbens gutte- og
juniorlag, nikker han.
Ideen
I 1995 tok «Eddie» Sternhoff initiativ til Vard-modellen. Klubben
hadde fått flere unger fra blant annet Chile, Vietnam og landene på
Balkan. Det var opp til laglederne å ta seg av disse guttene – som ofte
kom fra krigsherja land og traumatiserte familier uten norsk språk,
venner og støtteapparat.
– Jeg foreslo å opprette en gruppe i klubben som skulle legge
forholdene bedre til rette. Vi laget målsettingen «Vard skal gi HELE
familien et tilbud om å bli med i fotballfamilien». Her slo vi fast at
gjennom fotball i Vard kunne flyktninger, asylsøkere og innvandrere
få et tilbud som vil gi dem et sosialt nettverk, språktrening og en
meningsfull fritid. Men vi ønsket å gjøre dette i samarbeid med
kommune og skole, og selvfølgelig var det viktig at vi fikk økonomisk
støtte til arbeidet. Vi ønsket oss en stilling i klubben betalt av det
offentlige. Det har vært et slit å få dette til, og stadig sliter vi med å få
offentlige tilskudd, forteller Sternhoff.
Vi arrangerer kurs om integrering, vold og rasisme, vi samarbeider
med kirka og Haugesund kommune om Barn og Bra-festivalen og vi
jobber inn mot barnevernet og politiets forebyggende gruppe – blant
annet, forteller «Eddie» Sternhoff.
Vard-modellen samarbeider også med Røde Kors om et tilbud til
innvandrerkvinner.
– De får møte norske damer som lærer dem å strikke, lage mat,
snakke norsk, besøke norske hjem, mosjon, osv. Gjennom samarbeid
med NAV får de arbeidstrening. En rekke voksne menn har også tatt
dommergraden i Vard.
Sternhoff forteller videre om KROSSS-prosjektet («Kick Racism out
of School, Sports and Society»). Dette er et Vard-Modell-initiativ i
samarbeid med PPS Karmøy som etter hvert trakk med seg Arsenal,
et forskningsinstitutt i England, en skole i Danmark og et skolesenter
i Madrid. EU ga midler til prosjektet som varte fra desember 2008 til
høsten 2011. Fotballforbundet og Idrettsforbundet var tilstede under
avslutningsforedragene som ble holdt i Vard-huset november 2011.
Med tida har Vard-modellen også vokst til et impulssenter for andre
klubber, lag, foreninger, kommuner og fylker. Integreringsmodellen er
blitt overrekt en rekke priser og har høstet mye oppmerksomhet.
– I 2001 fikk Vard Kronprinsparets Humanitære pris, med besøk av
paret året etter. Dronning Sonja kom i 2007, statsminister Bondevik
og fotballegenden Eric Cantona i 1999, og det har vært et utall av
statsråder og politikere på besøk, forteller Edvard «Eddie» Sternhoff.
Bred integrering
Hvor langt er Vard-modellen kommet i dag?
- Siden 1995 har vi hatt en egen styringsgruppe med en ansatt. Unge
gutter og jenter kommer ofte via fremmedspråklig skole, NAV og
Flyktningmottak til Vard. Lærere og ansatte i kommune/NAV/
Flyktningmottak (Hero) er kjente med Vard-modellen og tar kontakt
med klubben.
“Eddie” Sternhoff foran Vard hallen Foto: Vard
Trenger høyoppløst
39