Våkenatt og underskudd på søvn får hjernen til å kortslutte i uventede lattersalver og bevisstløse replikker. Så flyturen ble kort. Og plutselig var vi gjennom Heathrow og satt på undergrunnens hylende labyrinter fram til Kings Cross Railway Station.
Britisk pub
Presidenten var kjentmann og straks hadde vi Worthington’s Best Bitter i glasset og pubmat beregnet på store britiske ølmager. Mini fikk joggu plass til alt. Og jeg tok en skjønnhetssøvn midt i den andre ølen med Londons storbylarm i høreapparatet - og drømte om engelske damer fra studietida i Plymouth. Favorittdama het Lizzy og var fra Mauritius med fransk far og innfødt mor og var en langbent skjønnhet som fikk gutta til å gleppe ølglasset. “Tenk om vi møttes igjen på samme toget i dag”, rakk jeg så vidt å tenke før søvnen snorklet svakt i munnvika.
Togturen gikk ‘effortless’ gjennom det duvende engelske landskapet. Borte på et blunk mellom Aspelatter og Minihikst. Deilig tur.