Thor Ole - Minneord
Så leiet vi en hytte ute på bondelandet, til feiring av Halloween. Thor Ole var egentlig ikke noe stor fan av Halloween, men som han sa; «Hva gjør’n ikke for unga.»
Der ble det rigget opp natursti for bruk i mørke… Den var så full av skrekk og skrømt, at den ble husket i ettertid.
Året etter var ungdomsklubben i bygda på om ikke vi kunne lage noe sånt, i skauen, ved klubben.
Thor Ole svarte med en gang, at det skulle vi fikse! Thor Ole i spissen… Ronny, Muncken og jeg hang på…
Det ble en sti full av lys, røyk og lydeffekter.. med rekvisitter av det mest grusomme. Da Ronny skulle komme gjennom skogen med maske og motorsag, mente både Thor Ole og jeg, at vi måtte ta av sagkjede først….
Det ble laget likkister og dukker, alt mulig rart!
Etter denne kjempesuksessen kom jo avisen på besøk, og dermed var Thor Ole blitt hele bygdas Mr. Halloween!
Han skulle ha alt perfekt, og vurderte også å gå til innkjøp av en gammel bårebil… Men der gikk grensen. Også for Mr.Halloween.
Da sønnen Brage, nærmet seg alder for å øvelseskjøre, kjøpte han først helt ny 125 til konfirmasjonen. Men han mente den var for fin til å lære å kjøre på… Han kunne jo velte. Da kjøpte han bare en «skolesykkel» til å trene med.
Datteren Eira, likte godt friluftslivet. Da bar det ut i skog og mark, med telt eller hengekøye. Sommer som vinter. Sist Nyttårsaften lå de i hengekøye ute på ei øy i Steinsfjorden.
Som kamerat var han også meget god. God til å lytte, god til å følge opp, og god til å holde kontakt.
Alltid var han der om noen ønsket hjelp, fysisk eller psykisk.
Men merk dere… Aldri klaget han over egne problemer… Han utleverte egentlig ikke så mye av seg selv privat. Selv om han kunne underholde en restaurant en hel kveld…
En artig episode var fredag før årsmøte. Børris, «Whalhalla» og jeg, satt på Eilifs og ventet på Thor Ole… selvfølgelig var kjekke gutter som oss, kommet i prat med noen damer, som var ute på fredagspils… Da jeg så Thor Ole komme, utenfor, sa jeg til damene, at de nå måtte si det de skulle si, for nå kommer Trøften… Børrisen lo så han nesten velta bordet… så kommer Thor Ole inn.. første han sier høyt og tydelig, om man bare barberer ballene og ikke helt bak, blir det sånn Hocky sveis, da?
Vi brøla ut.. damene satte pilsen i halsen, og så var han i gang…
Det kunne vært skrevet en hel bok om Thor Ole og hans opplevelser, hans meritter og hans bekjentskaper.
Jeg vil gjerne avslutte dette minneordet, med noen linjer min kjære slektning, Erik Bye, skrev til Alf Prøysens bortgang.
Det er mye i den teksten som kan minne oss om Thor Ole.
«Det gikk en kjempe igjennom landet, men han var ydmyk om han var stor.
Han trådde varsomt på veg og vidde, og han for ikke med store ord.
Ikke veit jeg men jammen trur jeg, vi ble et varmere folkeslag.
Ikke trur jeg, men jammen veit jeg, om han er borte, så lever’n lell»
Hvil i fred Bror.
Øverby’n
Chief Buskerud