Det er viktig å møte de unge der de er. Det er dette som er måten «Ja, det nytter» kommer i kontakt med nye barn og unge.
Ofte får de innpass på skoler og kan komme og presentere sine tilbud til elevene. «For mange skoler kan det derimot sitte langt inne å invitere en organisasjon som arbeider med denne typen problemstilling», forteller Svein Furnes. ’Vi har ikke slike problemer på vår skole’, er et eksempel på et svar han har fått. «Da har jeg ofte hatt lyst til å spørre om hvordan skolen har klart å få til dette», legger Svein Furnes til med et smil. «Men jeg har ikke falt for fristelsen enda. Derimot med en saklig forklaring åpnes de fleste dører for innpass». De møter da frem på et foreldremøte, på et skolearrangement, eller når det passer for skolen. Når de kommer treffer de barn og unge og tar en prat. Et hyggelig smil og flinke samtalepartnere sår en spire hos barn og unge. Denne formen for personlig fremmøte er en av mange måter som «Ja, det nytter» bruker for å nå frem til barn og unge.
Aktiv bruk av sosiale medier er også en mye brukt metode. På mange måter er dette en upersonlig og distansert dialog, men for mange blir nettopp dette den uforpliktende og lett tilgjengelige kommunikasjonen som gjør det enkelt å ta en første kontakt. «Bare det at vi er der, et tastetrykk unna, når de trenger oss, når de ønsker oss, er viktig», forteller Eva Angell. «Dermed kan vi legge igjen en liten lyst til å ta kontakt for ytterligere bistand, hvis de ønsker. Eller hvis de føler at de trenger».
I hovedsak er det «Oslo-regionen, med akseptabel avstand», som er det «Ja, det nytter» sitt målområde. Så når det kommer forespørsler fra personer som bor for langt unna så finnes det en mulighet for å henvise til andre som er flinke. «Vi stiller store krav til oss selv, og må være like strenge når vi henviser til andre», forteller Svein Furnes, og legger til; «Vi må være ekstra forsiktige når vi arbeider med barn og unge. Derfor er det godt å at vi også har et nettverk samarbeidspartnere vi kan gå god for».