� LEDER
NEDSLÅENDE RESULTAT
8 . juni offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå ( SSB ) endringene i klimagassutslipp i Norge fra 2020 til 2021 . Resultatet er nedslående . Reduksjonen var på 0,3 prosent . Målsettingen er en reduksjon innen 2030 på 55 prosent . Her er det en lang vei å gå , muligens er det ikke realistisk å nå målet . Behovet for reduksjon er stort . Så selv om oppgaven umulig , må vi stå på .
Det mangler ikke på utredninger . Muligens er det utredet for mye , slik at kreftene er brukt opp på å lage rapporter og ikke løsninger . I regjeringens Veikart til 2050 for grønn konkurransekraft er det i alt 18 veikart . Muligheten for å gå seg vill er nok til stede i stort mon . Gode intensjoner er heller ikke mangelvare . I noen utstrekning er det lite kunnskap om de enkelte sektorers egenart som mangler hos ansvarlig offentlige personer . Og manglende samarbeid i det offentlige system kan også forklare noe av det nedslående resultatet .
I veikartet for prosessindustrien står det ; Økt behov for fornybar kraft I denne analysen øker behovet for fornybar energi med 36 TWh til ulike klimatiltak , karbonfangst , vekst i den eksisterende industrien og ny industri . I tillegg brukes det store mengder hydrogen , som hvis den produseres elektrolytisk kan øke behovet med ytterligere 41 TWh . Et høyt anslag for ammoniakk til skipsfart kan øke dette med enda 30 TWh
Enkel hoderegning sier at behovet er om lag 100 TWH . Så kommer elektrifisering av oljeutvinningen i tillegg . Hvor skal denne kraften tas i fra ?
Næringsministeren har sagt ved flere anledninger sagt ; Vi må gå fra ord til handling . Første handling er muligens å finne veien til kontoret til olje og energiministeren . De to har nok mer å snakke om enn det så langt har evnet å se .
Men vi kan ikke la kua dø mens gresset gror . Hver enkelt industribedrift må gjøre sin innsats , for å redusere klimagassutslippene . Gjøres det riktig viser flere eksempler at det er god økonomi .
Lykke til og god sommer .
Ansvarlig redaktør Jan Eirik Schiøtz
6