DRIFT
er lærerikt. Med denne kunnskapen vi har til-
egnet oss, som vi mener ville vært vanskelig å
få med mindre informasjon presentert, kan vi
operere prosessen bedre. Løsningen gir også
færre alarmer. Som for en stor del skyldes at
vi raskt ser hvorledes prosessen utvikler seg.
Jo dypere forståelse vi har av prosessen, dess
bedre kan vi drifte anlegget.
Årsaker til forringet vannkvalitet
Det kan være flere årsaker til problemer med
kvaliteten på vannforsyningen:
• De fleste kokepåbudene kommer i april og
mai, og henger ofte sammen med stor snøs-
melting, flom og ekstremvær.
• En annen vanlig feil er at gamle vannlednin-
ger ryker. Da faller trykket og kloakk kommer
inn i ledningene.
• I noen av sakene ble vannet forurenset i for-
bindelse med vedlikehold eller ved feil i selve
vannverket.
Robust og velfungerende renseprosess runder
førti anlegg
I 25 år har en enkel måte for produksjon av
drikkevann gått sin seiersgang over landet.
For tiden planlegges anlegg nummer 40, tre er
nylig ferdige og to er under bygging. Forde-
len med prosessen er at den kjemisk sett er en
veldig enkel og robust prosess som i stor grad
er selvregulerende.
– Jernklorid og marmor eller kalkstein har et
«samvirke» som kommer veldig gunstig ut for
akkurat denne type vann, som altså er typisk
for norsk råvann, sier Ording. Alternativet med
koagulering med aluminiumsulfat og alkali-
sering med f.eks. hydratkalk er ifølge Ording
langt mer krevende prosesser å drifte. - I dag
velges metoden av mange vannverk fordi den
kommer prismessig gunstig ut i konkurranse
36
med alternative prosesser. Det som egentlig
gjorde den så populær da den kom for over 20
år siden var at den faktisk fungerte også på
små vannverk uten daglig bemanning, påpeker
Ording.
– Det blir så langt jeg kan se Moldeprosess
nummer 40, sier rådgiver og ingeniør Fredrik
Ording hos Asplan Viak. Han viser til at det
stadig bygges nye anlegg for produksjon av
drikkevann basert på prosessen.
Kort om Vannforskriften
Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirek-
tiv i norsk rett. Et viktig formål med vannfor-
skriften er å sikre en mer helhetlig og øko-
systembasert vannforvaltning i Norge ved
utarbeiding av helhetlige, sektorovergripende,
regionale vannforvaltningsplaner og tiltaks-
programmer i henhold til vanndirektivet.
Vannforskriften legger opp til at det settes mil-
jømål for vannforekomster. Miljømålene skal
nås i løpet av 6 år, altså før utgangen av 2021.
Det generelle målet er at alle vannforekomster
minst skal opprettholde eller oppnå ”god til-
stand” i tråd med nærmere angitte kriterier.
Status og fremdrift
Første ordinære planfase for hele landet star-
tet i 2010, og resulterte i heldekkende forvalt-
ningsplaner fra fjell til fjord som ble vedtatt av
fylkestingene i 2015, og godkjent av Klima- og
miljødepartementet i juni 2016. Gjennomføring
er fra 2016 til 2021, med krav om at alle tiltak
skal være igangsatt innen utgangen av 2018
og miljømålene skal være nådd innen utgan-
gen av 2021.
Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene
skal oppdateres hvert 6. år, altså i 2021, 2027,
2033, osv. Vanndirektivet skal vurderes og
eventuelt revideres i 2019.