65
• Ofre for grov vold
• Ofre for voldtekt
• Ofre for seksuell vold
• Ofre for psykologisk vold
• Ofre for tortur
• Seksuell legning
• Barn / enslige mindreårige
NYTTIG Å VITE
Formuleringen i Mottaksdirektivet indikerer at man opererer med en åpen liste . 57
I denne sammenhengen vil vi være opptatt av hvordan man kan fange opp og identifisere personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep i forbindelse med krig , konflikt og flukt , og hvordan en på grunnlag av dette kan følge dem opp på best mulig måte . Hvordan man skal gå frem for å identifisere sårbare asylsøkere er knyttet til hvordan sårbarhet defineres , hvilket formål identifiseringen har samt hvilken kompetanse og metoder en har til rådighet .
Formål med identifiseringen av sårbarhet i forbindelse med mennesker som søker om beskyttelse i et land , kan knyttes til følgende hovedkategorier :
Noen av disse forholdene vil være synlige ( slik som fysiske funksjonshemninger og i noen tilfeller også psykisk funksjonshemming ) eller registrerbar på bakgrunn av enkle opplysninger . Andre vil kreve mer direkte men forholdsvis enkle tiltak for identifisering ( for eksempel graviditet , tuberkulose , og enkelte former for kroniske sykdommer ). Derimot vil forhold som angår sosial sårbarhet , slik som at de mindreårige er alene , personer under trussel på grunn av menneskehandel og så videre , være eksempler på sårbarhet som krever noe mer kartlegging for å fastslå , inkludert intervju . Det vanskeligste vil dreie seg om identifisering av forhold som kan være forbundet med fare , skam , ydmykelse , sterk smerte , ekstreme og vanskelig beskrivbare hendelser som kan ha ført til traumerelaterte reaksjoner og problemer . Blant slike sårbarhetsaspekter er det naturlig å ta med ofre for tortur , annen grov vold , voldtekt og ulike former for seksuell vold , mentale lidelser , ofre for menneskehandel , kjønnslemlestelse og tvangsekteskap . Seksuell legning vil i noen tilfeller kunne regnes som en sårbarhets kategori , som kan være både lett og vanskelig å identifisere .
Det er viktig å etablere rutiner og forutsetninger for å kunne identifisere personer som er særlig sårbare og som trenger særlig oppfølging . Utvidet tid og grundigere utredninger i første mottak etter ankomst vil kunne være nyttig i den sammenheng . Videre vil styrking av personalet både med hensyn på antall og kompetanse være viktig . Dette kan bidra til styrking av muligheten til å observere og identifisere mennesker som bør tilbys en eller flere samtaler med psykiatrisk skolert helsepersonell , om ønskelig supplert med et diagnostisk intervju .
Tanken i denne sammenhengen er ikke screening med formål å identifisere de sårbare , men snarere å skape rom for å snakke om temaet . Og i den sammenhengen er det viktig at hjelperen har kunnskap om problematikken , og at de utsatte vet hvor de kan henvende seg og at hjelperen vet hvor de kan finne videre hjelp .