13
En dag tok mannen Ibrahim med seg for å besøke foreldrene sine . Han ville så gjerne fortelle dem hva som foregikk , hva han måtte holde ut og hva han ble utsatt for , men mannen var hele tiden til stede . Dessuten skammet han seg veldig , og fryktet foreldrenes reaksjon . 6 Men foreldrene skjønte at noe var galt da han virket så nervøs , skremt og annerledes enn tidligere . De spurte om noen minutter alene med ham da de skulle ta farvel . Han klarte å fortelle om hva som skjedde , og faren brukte denne anledningen til å smugle ham ut av huset og landsbyen .
Etter at faren hadde klart å få Ibrahim ut av landsbyen , bestemte familien seg for å sende han ut av landet . Han var veldig enig i dette , fordi han visste at den rike mannen ville lete etter ham . Han var redd for at han kunne bli tatt igjen og fryktet å bli straffet hardt 7 for flukten .
Familien kunne låne noen penger fra andre slektninger , og det var nok til å betale noen menn for å få han ut av landet . Turen gikk først via Pakistan til Iran , så videre til Tyrkia . En onkel hadde allerede bodd noen år i Tyrkia , så han kunne bo litt hos han , og han arbeidet i noen måneder i en kartongfabrikk der . Etter at han hadde spart noen penger reiste han videre fra Tyrkia . Med en liten gruppe av andre flyktninger kom han seg med en båt til en gresk øy . Han kunne ikke svømme , hadde hele tiden angst , 8 og noen i hans følge druknet også på denne reisen . På den greske øyen bodde han først i en flyktningleir , men etter at det ble varslet at myndighetene hadde tenkt å sende alle tilbake , så flyktet han videre fra leiren , mot nord .
Han hadde ikke mer penger , og menneskehandleren som skulle hjelpe han videre , fikk vite om hans fortid i Afghanistan som “ bacha bazi ”. Han truet Ibrahim med å forlate han der han var , hvis han var ulydig mot han – og som “ betaling ” utnyttet han situasjonen og forgrep seg på han , 9 det samme gjorde også mannens kvinnelige partner . Han opplevde dette som veldig ydmykende og forvirrende , 10 særlig da kvinnen var med på overgrepene . Ibrahim hadde lært under overgrepene tidligere i Afghanistan å drømme seg bort når forferdelige ting skjedde , så han “ forsvant ” også denne gangen i en slags tåke . I tillegg begynte menneskehandleren i etterkant å true han 11 – hvis Ibrahim skulle fortelle noe om dette , så ville de bare si at han hadde forgrepet seg på den kvinnen , at det var hans egen skyld . Ingen ville tro på han og hans historie , da han var ingenting verdt og hadde ingen betydning . Deretter mistet han nesten alt håp 12 om å kunne få det bedre .
Han havnet i et land med en fremmed kultur , og et språk han ikke forsto . 13 Han hadde store vansker når det gjaldt å stole på mennesker , og var først veldig engstelig . Han ble tatt inn i et hus som tilbød hjelp til mindreårige , da han ikke hadde fylt 18 år enda . Her fikk han undervisning i språket og ble kjent med andre ungdommer . De voksne som styrte huset var hele tiden til stede , og kunne lytte uten å dømme . De hadde gode logiske forklaringer på hvorfor han slet så mye fortsatt , selv om han nå var i sikkerhet . Etter hvert kunne han begynne på en skole , og har nå planer om en utdanning . Han finner seg stadig mer til rette og finner endelig litt ro .
6 Frykt for tap av nære relasjoner
7 Frykt for represalier
8 Frykt for eget liv
9 Seksuelt overgrep
10 Nedverdigende seksuelle overgrep fra tillitspersoner
11 Frykt for represalier
12 Tap av håp
13 Følelse av å miste kontroll
Ibrahim , Afghanistan