Det har vært en reise på godt og vondt, som de fleste reiser over en tiårsperiode.
La det være sagt, vi vet, vi er stadig på den øverste hylla. Fra et pasientperspektiv er vi heldige med tiden vi lever i, vi er heldige med landet vi bor i og alt det der. Vi heier på forskning og fremskritt! Opplest og vedtatt.
Men syns jeg vi er i like heldige med hvilken vei utviklingen går i Helse- Norge? Tja sier jeg. Tja. Nja og nei.
Noe skjer med det vi fremdeles kaller velferdsstaten.
Hva skjedde med sykehusene? De forsvant som dugg for sol og ånder i fillehauger og gjenoppsto som Helseforetak med licence to lønne seg! Det skulle drives helserøkt i beste Toyotastil. Med fancy navn. New Public Management, omtalt i denne spalten gjentatte ganger. Det har ikke forsvunnet av den grunn.
Den nye guden heter lønnsomhet. Ifølge meg drar denne stilen sykehjemmene med seg i farta også. Både sykdom og alderdom skal lønne seg. Omsorg krever nok tid og nok bemanning. Det lønner seg dårlig. Bort med det!
Dyre medisiner er for dyre for oss. Vi må regne med at noen dør av sykdommer det egentlig finns botemidler for. Vi som lever etter lønnsomhetsprinsipper må regne med det. Andre land det er naturlig å sammenligne seg med tenker annerledes. Kanskje de tenker omsorg og
Fremh eIgnat optate nihilibusci am, vel illiquatus ulluptisit earcia vent quis
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2017 � 33