Vi har vært bevisst på å leve gode dager , og vi har reist mye .
Rundt juletider 2014 ble Dag dårlig igjen . CT i Mo i Rana , undersøkelser i Bodø . Bildene som viste en bodpropp fra bekkenet mot kneeet ble sendt til Aker for analyse , mens Dag ble sendt hjem . På Aker fant de ” noe ”, og i april ble han innkalt til Bodø for ny biopsi .
Deretter gikk turen til Tromsø for behandling for en ny type lymfekreft , aggressiv og hurtigvoksende denne gang . Turid kan ikke få fullrost sykehuset i Tromsø nok , et fantastisk sted med en fenomenal betjening som alltid hadde god tid , og aldri syntes noen spørsmål var dumme .
Det ble en tung tid , en periode med mye venting , og mye frustrasjon før Dag var klar for høydosebehandling med stamcellestøtte i oktober / november 2015 .
Turid berømmer Dag for måten han taklet situasjonen , han klaget aldri , han jobbet alt han klarte , og selv på isolat laget han seg en liten trimløype , bl . a . ved å plassere en krakke mellom rommet og badet . De hadde håpet , begge to .
Legene fant fortsatt kreft i kroppen etter høydosebehandlingen , så nok en gang måtte stråling til . I desember 2015 var det over , men allerede på nyåret kom en dårlig beskjed : Behandlingen hadde ikke virket . Stamcellebehandling med fremmed donor ble vurdert . Dags bror viste seg å være kandidat , men cellegiftbehandlingen i forkant klarte ikke å redusere kreftcellene nok .
I mai kom den tøffe beskjed de hadde fryktet : Det ble ikke mer behandling .
20
� LYMFEKREFTBLADET 1 / 2017