Vi har vært bevisst på å leve gode dager, og vi har reist mye.
Rundt juletider 2014 ble Dag dårlig igjen. CT i Mo i Rana, undersøkelser i Bodø. Bildene som viste en bodpropp fra bekkenet mot kneeet ble sendt til Aker for analyse, mens Dag ble sendt hjem. På Aker fant de” noe”, og i april ble han innkalt til Bodø for ny biopsi.
Deretter gikk turen til Tromsø for behandling for en ny type lymfekreft, aggressiv og hurtigvoksende denne gang. Turid kan ikke få fullrost sykehuset i Tromsø nok, et fantastisk sted med en fenomenal betjening som alltid hadde god tid, og aldri syntes noen spørsmål var dumme.
Det ble en tung tid, en periode med mye venting, og mye frustrasjon før Dag var klar for høydosebehandling med stamcellestøtte i oktober / november 2015.
Turid berømmer Dag for måten han taklet situasjonen, han klaget aldri, han jobbet alt han klarte, og selv på isolat laget han seg en liten trimløype, bl. a. ved å plassere en krakke mellom rommet og badet. De hadde håpet, begge to.
Legene fant fortsatt kreft i kroppen etter høydosebehandlingen, så nok en gang måtte stråling til. I desember 2015 var det over, men allerede på nyåret kom en dårlig beskjed: Behandlingen hadde ikke virket. Stamcellebehandling med fremmed donor ble vurdert. Dags bror viste seg å være kandidat, men cellegiftbehandlingen i forkant klarte ikke å redusere kreftcellene nok.
I mai kom den tøffe beskjed de hadde fryktet: Det ble ikke mer behandling.
20
� LYMFEKREFTBLADET 1 / 2017