også å bli noen år siden vi satt i den selvsamme vinterhagen en ettermiddag i 2011. Lise var nyamputert brystkreftpasient med en lang behandling foran seg. Jeg var allerede dreven i kreft-gamet, med 2 års erfaring som lymfekreftoverlever.
Lise, med sin usvikelige nysgjerrighet den gangen også, spurte om alle mine opplevelser under behandlingen, som hun selv snart skulle gjennomgå også. Og jeg fortalte om nesten alt. Jeg utelot kanskje de mest ubehagelige opplevelsene underveis og etter behandlingen. Det er tross alt ikke nødvendig å skremme unødig heller. Jeg fortalte om cellegiftbehandling, kvalme, innlegging og bruk av vap, og om folk som av en eller annen grunn skal fortelle om alle de har kjent eller vet om som har dødd av kreft når de hører at du har kreft.
12
� LYMFEKREFTBLADET 1 / 2017