Landsmøtet i Trondheim ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg ble tildelt Lymfomprisen 2014. Den kom som en overraskelse og jeg er full av takknemlighet for selve prisen og ydmyk overfor den omtanke som ligger bak.
Tusen, tusen takk!
Landsmøtet i Trondheim ble en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Jeg ble tildelt Lymfomprisen 2014. Den kom som en overraskelse og jeg er full av takknemlighet for selve prisen og ydmyk overfor den omtanke som ligger bak.
Å rammes av kreft, enten det er som pasient eller pårørende, er å gå rett inn i en alvorlig livskrise som ingen er forberedt på. Lymfekreftforeningen har vært det « kriseteamet » som sto der og tok i mot meg da jeg trengte det som mest. Her traff jeg mennesker som hadde gått den samme veien som jeg så vidt hadde begynt på. Det var ikke alltid ordene som var viktige, men atmosfæren av trygghet og samhørighet ga meg livslyst og krefter. Jeg var så heldig at jeg fikk bruke kreftene i en pasientforening som samfunnet bør betrakte som en viktig brikke i rehabiliteringen av lymfekreftpasienter og deres pårørende. Her har jeg fått venner for livet og jeg har lært mye om hva som bor i alle « hverdagsheltene » rundt oss. Det er en ære å få lov til å bruke energi på å føre gode tradisjoner i en aktiv pasientforening videre. Så, takk igjen!
Trond og Skjalg symboliserer med en spade begrunnelsen for Lymfomprisen 2014. Foto: Anne Haugland.
En overrasket og ikke minst ydmyk prisvinner sammen med avtroppende leder. Foto: Anne Haugland
28