Tretthet er det hyppigste symptomet under kreftbehandling . Nesten alle vil oppleve akutt tretthet under behandlingen og rett etterpå . Det er ofte behandlingen og ikke kreftsykdommen som gir tretthetsfølelsen .
Lymfekreftbladet nr 2 / 2014
Tretthet etter kreftbehandling
Tretthet er det hyppigste symptomet under kreftbehandling . Nesten alle vil oppleve akutt tretthet under behandlingen og rett etterpå . Det er ofte behandlingen og ikke kreftsykdommen som gir tretthetsfølelsen .
Tekst : Lege og psykiatrispesialist Jon Håvard Loge
Inflammasjon er for tiden i søkelyset som bindeledd mellom kreftbehandlingen og akutt tretthet . I tillegg kan en rekke andre biologiske forhold ha betydning . I mange studier har psykisk ubehag ( psychological distress ) vært forbundet med tretthet . De fleste vil oppleve at symptomet gradvis forsvinner i takt med at den fysiske og psykiske helsen bedres etter avsluttet behandling .
Dessverre vil ikke alle oppleve denne bedringen . Hos inntil 30 % vil trettheten bli kronisk . Forekomsten av slik kronisk tretthet varierer mellom kreftdiagnosene . De affiserte vil oppleve at de mangler energi , at hukommelse og konsentrasjonsevne er svekket , at søvnen er forstyrret ( ofte forlenget ) og at symptomet blir verre under stress . Kronisk tretthet etter avsluttet behandling er forbundet med en rekke biologiske og psykologiske faktorer . Seneffekter kan ha betydning , f . eks . nedsatt lungefunksjon . Psykisk ubehag i form av uro , bekymring , pessimisme og lett nedsatt stemningsleie er den faktoren som gjennomgående er vist å ha sammenheng med symptomet .
Vi vet ofte ikke hvorfor den enkelte opplever kronisk tretthet . Blant trette pasienter som har fått samme behandling for samme kreftdiagnose , vil årsakene variere . I nyere forskning har man i større grad undersøkt faktorer som vedlikeholder symptomet . Både fysisk inaktivitet og påtrengende minner og tanker om kreftbehandlingen ( intrusjon ) er av betydning . Dette peker mot en modell som er velkjent ved en annen kronisk subjektiv helseplage
Jon Håvard Loge .
– kronisk smerte . I tråd med dette er kognitiv atferdsterapi og gradert kondisjonstrening gode behandlingsalternativer . Medikamentell behandling har ingen plass , med unntak av behandling av underliggende tilstander som hormonmangel eller depresjon . Akupunktur og yoga kan ha positiv effekt .
Som Brekke beskriver er symptomet byrdefullt . Tretthet har betydelig større negative funksjonelle konsekvenser enn andre vanlige symptomer hos kreftpasienter . Likevel har ikke det fått samme plass innenfor onkologisk symptomrettet behandling som smerte eller kvalme . Den biomedisinske sykdomsmodellen er oftest utilstrekkelig både klinisk og i forskning , og funnene fra de empiriske studiene viser at en biopsykososial forståelse er nødvendig .
Noen enkle tiltak kan ofte være til hjelp , og de fleste leger kan gi råd om slike . Det finnes generell informasjon både på Kreftforeningens hjemmeside og i bøker . Informasjon om akutt tretthet før og under kreftbehandling bør formidle at de fleste vil bli bra . Hvis trettheten blir kronisk , vil det ofte være forhold i håndteringen av symptomet som pasienten kan korrigere selv . Det kan være dysfunksjonell atferd som overforbruk av krefter i gode perioder ( med påfølgende tretthet ) og opplevde krav om ytelse som overstiger pasientens energinivå eller søvnforstyrrelse ( r ). Prinsippene for kondisjonstrening er kjent av de fleste leger . For noen pasienter kan en personlig trener med relevant erfaring være nyttig . Katastrofetenkning , bitterhet og vedvarende grubling ( ruminering ) omkring symptomet og dets negative konsekvenser er grunnlag for å diskutere kognitiv terapi . Heldigvis blir mange bedre etter hvert , og bedringen er gjerne forbundet med at pasienten opplever å ha mer kontroll over symptomet .
NAVs håndtering av søknader om trygdeytelser for kronisk tretthet etter kreftbehandling varierer . De gode løsningene vil innebære samarbeid og fleksible løsninger . Urimelige krav om ytelse kan låse de involverte i et negativt samspill som motvirker persontilpassede løsninger .
Bruken av det engelske ordet « fatigue » om denne seneffekten er blitt vanlig blant helsepersonell . Dette bidrar til mystifisering . Jeg foreslår at vi endrer praksis og bruker norsk .
Kreftsenter for opplæring og rehabilitering si verksemd skal gjera bruk av , og være fundamentert på prinsipp som fremmar brukarmedverknad , likemannsarbeid , eigenmobilisering , læring og meistring . Dette skal bidra til at kreftramma opplev størst mogleg meistring i kvardagslivet med eller etter kreftsjukdom og kreftbehandling .
13