n Regi: Steven Spielberg
n Kinopremiere: 27.11.2015
n Distributør: 20th Century
Fox Norway
Spielbergs nye mesterverk
Steven Spielberg og Tom Hanks
i tospann vet vi på forhånd er
bra. Spørsmålet er egentlig bare
hvor bra er det denne gangen?
Bridge of Spies seiler nå lett og lekent inn
på kinoene som manna fra himmelen for
de som har fått nok av superhelter som
ikke kan dø. Eller helter som
tilsynelatende er menneskelige, men som
heller ikke kan dø, i den ene tanketomme
actionfilmen etter den andre. Disse
filmene utgir seg gjerne for å være
realistiske eller basert i menneskelig
drama. Men ingenting slår virkeligheten!
Med et vanntett og renskåret manus av
Matt Charman og selveste Ethan Coen og
Joel Coen, leder mesteren Steven Spielberg oss inn i det landskapet han med
årene har vist oss han elsker og behersker
så godt, nemlig den realistiske filmen med
preg av andre verdenskrig. Riktignok
befinner vi oss i denne filmen i 1960, men
den forutgående krigen danner hele
grunnlaget for historien.
Aldri før har jeg sett det sønderknuste
Berlin så mesterlig gjenskapt. Scenografien er i det hele tatt mesterlig fra ende
til annen i denne filmen. En lang rekke
serier de siste årene har skjemt oss bort
med detaljrikdom i kostymer, interiør,
bygg og kjøretøy for å få oss til å tro vi er
i ulike tidsepoker. Spielberg & Co. forvandlet store kvartaler både i New York og
Berlin. Produksjonsverdien er himmelhøy.
Man blir fullstendig transportert inn til
1960-tallet og selv om man innerst inne
12 KINOMAGASINET 8•2015 –
DESEMBER
vet at noe må være digitale effekter er det
umulig å se hva, da bilderuten er fylt av
kullisser, kjøretøy og bygninger som virker
100 % ekte. Det er helt forbløffende herlig.
Det er ikke en eneste detalj i denne
filmen som er overlatt tilfeldighetene,
men likevel flyter den så lett og ledig
avgårde.
Det beste av alt er faktisk hvor lun og fin
filmen er, tross alvoret i temaet. Jeg tok
meg selv i å humre og småle gjennom flere
passasjer av filmen, rett og slett fordi historien presenteres på en så mellommenneskelig måte. Selvsagt er det
mange kapittel med alvor og reell fare,
men Tom Hanks i rollen som advokat
James B. Donova bare «spaserer» gjennom
filmen på sitt mest «Tom Hankse» og det
er bare alldeles fortreffelig. Han har fått
medskuespillere av toppklasse å bryne seg
på, for det meste «ukjente» ansikt. Samspillet mellom den andre nøkkelpersonen i
dramaet, den russiske spionen Rudolf
Abel spilt av briten Mark Rylance, er et
herlig skue, fra start til slutt.
Spielberg, en av verdens beste regissører
– punktum – vet nøyaktig hva han vil ha
og fortsetter sitt langvarige samarbeid
med filmfotografen Janusz Zygmunt
Kaminski.
Det er blitt en film som oser «film».
Man ser det på teksturen og lyset, tross
digital gjengivelse, det hele er filmet
analogt og gir den varme, gode kaldkrigsthrillerfølelsen.
John Williams var opptatt med en viss
stjernekrigsfilm. Det ble Thomas
Newman som fikk jobben med å lage
musikken til Bridge of Spies. Det er hans
første oppdrag for Spielberg, men jeg tror
garantert det ikke blir hans siste!
Musikken er verdt å lytte til separat, så
stemningskapende og involverende var de
mange flotte temaene til filmen. Innkjøp
av soundtracket står på min liste.
Det Spielberg gjør med Bridge of Spies er
å vise at vår egen nære historie har mer
spenning og nerve enn de fleste oppdiktede historier. For meg gikk filmen rett
i hjertet.
Den fortalte meg noe viktig – nemlig
hvor riktig det er å stå opp for hva man
tror på og hvor godt det faktisk er å være
et sannferdig og ekte menneske. Det er
også en fortelling om hvordan siviliserte
mennesker faktisk kan og bør respektere
hverandre, tross ulike syn på livet og
samfunnet. Og spillet som utøves i Bridge
of Spies er mesterlig, mye mer kløktig og
nervepirrende enn en actionsekvens vi har
sett hundrevis av ganger før.
Bridge of Spies er den beste
«agentfilmen» på år og dag. Det er deilig å
se en film som baserer seg på dialog og
ekte spenning fremfor action uten mål og
mening. Gled deg også til en spektakulær
flyscene.
Siden vi her snakker om en regissør som
aldri leverer dårlige filmer, er det gledelig
å fastslå at han her er på nivå med tidligere toppfilmer som Schindler’s List
(1993) og Saving Private Ryan (1998).
Stor takk til SF Kino Ski for
presseadgang.
ANMELDT AV JOHN BERGE