KINO
En hevnfilm til begjær
En vestlandsbygd har sjelden sett vakrere ut. Thrilleren Hevn tar sjangerkonvensjonene
og snur dem på hodet med friske, «nye» skuespilleransikt.
Hevn. Enkelt og godt. En enklere og mer
kontant tittel som forklarer hva det dreier
seg om finnes ikke. På tross av at
kildematerialet egentlig er basert på en bok
som heter «Dukken i taket», skrevet av
Ingvar Ambjørnsen. Metaforene om
dukkene er borte i filmversjonen og er en
av grunnene til tittelendring. Ambjørnsen
var inneforstått med at filmversjonen ville
være endret i forhold til boken, men at
kjernen selvsagt er den samme. En ung
kvinne er død. Hennes noen år eldre søster
reiser til en vestlandsbygd for å … nettopp,
du gjettet rett: ta hevn.
SVENNEPRØVE
Debutregissør Kjersti G. Steinsbø forteller
til KINOMAGASINET at det er tildels
store endringer fra roman til filmversjon.
Selv underviser hun i nettopp manusarbeid
ved universitetet i Bergen. Nå er hun
endelig klar med sin egenssvenneprøve med
Hevn, hvor hun har regi og har skrevet
manus..
– Produsent Kristine Knutsen og jeg har
kjent hverandre siden 20-årene, forteller
Steinsbø.
– Kristine leste boken til Ambjørnsen, ble
fascinert av den og kjøpte rettighetene. Jeg
tvilte litt i begynnelsen, fordi jeg hadde forestilt meg at min første film skulle være
litt «lettere», men det var et eller annet med
hovedrollen som jeg synes var veldig spennende. Hevneren Rebekka er en karakter
man kan få et ambivalent forhold til; noen
vil forstå hvorfor hun gjør som hun gjør,
mens andre vil synes at hun går for langt.
Jeg synes det var interessant. Da vi fikk
støtte fra Vestnorsk Filmsenter og Norsk
filminstitutt, samt fikk med co-
Kjersti G. Steinsbø, regissøren av Hevn.
Foto: Euforia/Den Siste Skilling
produsent fra Canada, var vi i gang!
– Det er en veldig basal, deilig følelse å se
en hevnfilm, sier regissøren og bedyrer at
hun ikke er så veldig hevngjerrig selv.
– Man kan spørre seg hvorvidt hevneren
også blir en overgriper. Hun drar med seg
andre karakterer i dragsuget. Det handler
om maktmisbruk og fortielse i forhold til
en hendelse som fant sted for mange år
siden.
IDYLLISK INNSPILLING
Inpillingen av filmen foregikk i september
og oktober 2014 på Mundal Hotel i vestlandsbygda Fjærland i Sognefjorden.
– Hvordan var det endelig å få realisert
spillefilmdrømmen?
– Det var fantastisk – fyttikatta! En utrolig opplevelse. Vi bodde på hotellet hvor
vi filmet. Det ble skikkelig leirskolestemning. Vi var der i seks uker og det var en
udelt positiv opplevelse. Det at
alle
bor sammen og filmer sammen gjør noe
helt spesielt med atmosfæren og nærheten
til hverandre.
– Hjelper det å komme fra en liten plass når
man skal gripe fatt i en slik bygdehistorie?
– Det har nok mye med det å gjøre. Jeg er
oppvokst på Stord. Produsent Kristine er
fra Voss. Små samfunn har ofte
hemmeligheter. De er gjennomsiktige
samfunn, hvor alle tror de vet alt om alle.
Bygdedyret er veldig tilstede!
Hovedrollene spilles av to skuespillere
som ikke er «overeksponert» i norske
filmer og serier. Siren Jørgensen (37) er
hevnersken Rebekka, mens Frode Winther
(40) har rollen som den tilsynelatende
sympatiske hotelleieren Morten. Jørgensen
og Winther har jobbet sammen tidligere,
men da på Den Nationale Scene i Bergen.
– Jeg ville ha to «ukjente» i de to hovedrollene. Det er deilig med nye ansikter i
norsk spillefilm. Og ikke bare ungdommer,
men også voksne skuespillere, mener regissøren.
– Ofte når man ser en film gjør man seg
opp en ubevisst mening om en skuespiller,
hvis man har sett vedkommende i andre
filmer. Når man har skuespillere man ikke
har sett i så mange andre roller, slipper man
dette.
Steinsbø gikk likevel ikke av veien for å få
med seg et par moderne «veteraner»;
Anders Baasmo
Christiansen
HEVN
n Regi: Kjersti. G. Steinsbø
n Kinopremiere: 06.11.2015
n Distributør: Euforia Film
6 KINOMAGASINET 7•2015 –
NOVEMBER