KINO
En befriende godfilm
Sett deg i kinosalen og
se en film du vanligvis
ikke kunne tenke deg å
se, og bli overrasket!
Hadde jeg drevet kino,
ville jeg gitt en «pengene
tilbake om du ikke liker
filmen»-garanti på Pride. Så
sikker er jeg på at de aller,
aller fleste vil like den. Selv
så jeg den nærmest ved en
tilfeldighet da distributøren Arthaus
inviterte på visning under
Den norske kinokonferansen i Bergen. Jeg
hadde null forventninger,
men hadde i øret at
Arthaus’ representant
hadde forsikret om at dette
var en meget god filmopplevelse. Hun fikk definitivt
rett!
Underveis ble jeg rørt
flere ganger, ditto opprørt,
glad og trist. Og det beste
av alt, en «godfilm» – eller
«feelgood» som vi også så
gjerne sier her hjemme –
skal gi deg en følelse av at
det nytter. Det er håp, der
alt er håpløst.
En annen ting som Pride
klarer helt mesterlig er å
gjenskape 80-tallets
London.
Filmen er basert på
virkelige hendelser, og tar
utgangspunkt i et homofilt
aktivistmiljø i London. Der
bestemmer ildsjeler seg
for – i 1984 – at de vil støtte
de streikende gruvearbeiderne. Dette ble til
Lesbians and Gays Support
the Miners (LSGM). Slik de
så det, hadde de en felles
fiende i Thatcher-regjeringen, politiet og media.
Men fagforeningen for
gruvearbeiderne ville ikke
ta imot de innsamlede
midlene, så aktivistene forsøker å få en gruveby til å
motta pengene direkte.
Dette resulterer i mange utfordringer for begge parter.
Og her ligger filmens store
styrke. Nettopp skildringene av motsetningene
og hvordan tankemønstre
kan forandre seg.
Den etter min mening
alltid fantastiske Bill
Nighy har en
nøkkelrolle, som
gruvearbeideren
Cliff, men her også ensemblet av for meg unge,
ukjente britiske
skuespillere et herlig skue.
Produsent David Livingstone mener at et komediedrama om homofiles
rettigheter og fagforeninger
kan fungere, tross alle
odds.
– Pride er både morsom og
rørende, men også sann. Å
se karakterer som starter
på hver sin kant og så blir
forent på en så betydningsfull måte er veldig sterkt.
Det er både veldig bevegende og livsbejaende,
når du innser at dette
faktisk skjedde og at flesteparten av disse
karakterene er virkelige,
sier Livingstone i filmens
produksjonsnotater.
– Det er veldig lett å parodiere 80-årene, men vi har
forsøkt å gjøre det så
autentisk som mulig,
legger han til.
– Dette var et
manus jeg bare ikke
kunne si nei til,
forklarer
PRIDE
Kinopremiere: 25.12.2014
Regi: Q