KINOMAGASINET 6•2017 | Page 12

Hva vil folk si
FILMFAKTA

Hva vil folk si

Norgespremiere : 06.10.2017 Regissør : Iram Haq Distributør : Mer Film Distribusjon
Med en dokumentarisk , håndholdt kamerastil får vi med den selvbiografiske Hva vil folk si et sterkt innblikk i et virkelig parallellsamfunn i Norge .
Dette er filmen som mer enn noen annen akkurat nå griper tidsånden , samfunnsdebatten og ikke minst samfunnsutviklingen på uangripelig vis . Er vi ikke kommet lengre ? Var ikke kvinners rettigheter klare og ferdig fremkjempet i Norge ? Svaret er nei . Ikke blant de som ikke føler seg norske , snakker minst mulig norsk , som lever sine egne , lukkede liv , som om de fortsatt var på bygda i Pakistan , eller et annet land hvor æres- og klankulturen er den dominerende . Filmen er laget av en kvinne som selv har opplevd det hun presenterer som en fiksjonsfilm , men som både i stil , form og innhold nesten fremstår som dokumentarisk . Ingen er i det minste tvil om at dette foregår , dette skjer , her og nå .
Hva vil folk si har mange kvaliteter . Det er og blir den svært så sterke historien som dominerer , selv om seerne selvsagt vil legge merke til filmspråket , fotograferingen og den tydelige og sparsommelige – og effektive – bruken av musikk og effekter . Det er et sobert , fintfølende filmspråk i bunn av denne trøstesløste og triste historien som kler fortellingen meget godt .
Det er mange som her leverer knallroller . Men først og størst av alle er de to viktigste : farskikkelsen , spilt av indiske Adil Hussain , og Maria Mozhdah som ungpiken Nisha . Det filmen leverer aller best på er å fremstille den store kompleksiteten av følelser som Nisha føler i brytningen mellom oppveksten som « norsk » ungdom og kravene og forventingene til den pakistanske familien . Jeg opplever filmen som veldig tydelig fra Nishas perspektiv og unge frøken Mozhdah leverer en rolletolkning med hud og hår : 100 prosent troverdig . Det er så inderlig trist å se hvordan livsgnisten og hennes ungdommelige glød dør hen , påført av sine egne , de som skulle være glade i henne . Hva vil folk si er en pensumfilm for de av oss som ønsker å lære mer og forstå hva slags kultur slike innvandrerpiker vokser opp i . En kultur fylt av frykt og forventninger til … unnskyld uttrykket … hva « folk » vil si . Ens egne folk . Nordmenn tror jeg ikke bryr seg så mye , dessverre . Apropos , når nordmenn faktisk bryr seg – for vi har jo systemer for slikt , har vi ikke ? Scenene som viser møtene med det norske barnevernet er tankevekkende og bør danne grunnlaget for endringer og mer politisk debatt . Og det er umulig å ikke bli beveget av en nøkkelscene hvor faren sier « Du har ødelagt livet mitt !» og ber Nisha ta et helt ekstremt valg . Mens fortellingen skrider frem kommer det også tydelig frem at den norske vinterkulden også sitter dypt inn i hjertet til Nishas mor , som i en scene sier hun ønsker at Nisha var dødfødt . Og ellers utviser en svært så umoderlig oppførsel . En ond stemor hadde vært barnemat i forhold . Premisset blir om mulig overforklart , men det skader ikke : En ung kvinnes dyd og væremåte må kun være slik familien hennes forventer , hvis ikke vil resten av « samfunnet » ( les : egen « klan », andre fra samme land ) se ned på dem . Dette kravet er altså så ufravikelige at ens egen familie vil gå til ekstreme ytterpunkter for å opprettholde « æren ». Hva slags « ære » det finnes i å skulle gjøre noe slikt , vel , det viser filmen i klartekst . Den finnes ikke , den æren . En slik « ære » er kun den dypeste skam . Nisha-karakteren lever i et fengsel , enten hun er i Oslo i blokkleiligheten eller i byen i Pakistan hos tante og onkel . Nisha tar til slutt et hjerteskjærende , men logisk valg . Det er veldig , veldig vakkert å se at filmskaper Iram Haq her åpenbart forbinder sin egen historie med seg selv og sin far . Du blir beveget , du blir rørt , du gråter kanskje en skvett eller to . Og tenker : dette vil jeg ikke akseptere at det foregår i Norge , anno 2017 . Men det gjør det ! For : Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke angår deg selv ( fritt etter Arnulf Øverland .) Sett innvandrerkvinnene fri fra denne ukulturen , sier jeg . De trenger hjelp fra alle med et annet verdisett .
ANMELDT AV JOHN BERGE
12 KINOMAGASINET 6 • 2017 – OKTOBER – NOVEMBER 2017