KINO
LOUDER THAN BOMBS
n Regissør: Joachim Trier
n Kinopremiere: 02.10.2015
n Distributør: SF Norge
TREDJEFILMEN FRA TRIER
Louder Than Bombs er
Joachim Triers tredje
spillefilm, men hans
første engelskspråklige.
I filmen møter vi enkemannen
Gene (Gabriel Byrne). Etter at
kona, som arbeidet som fotograf, døde i det som
tilsynelatende var en bilulykke
tre år tidligere har Gene forsøkt
å være tilstede for deres to
sønner.
Nå tror Gene det er på tide at
den yngste sønnen, Conrad
(Devin Druid), får vite hva
som egentlig skjedde da moren
døde. Han søker hjelp hos den
eldste sønnen, Jonah (Jesse
Eisenberg), som har en forestilling om sin mor som han
nekter å gi slipp på.
Trier har siden spillefilmdebuten med Reprise i 2006 vært
blant Norges mest
fremtredende og interessante
filmregissører.
Reprise mottok priser på flere
internasjonale filmfestivaler, og
ble i tillegg nominert som
Norges Oscar-bidrag i
kategorien for beste utenlandske film. Filmen ble sett av
ca. 50.000 på norske kinoer.
Allerede til Triers andre
14 KINOMAGASINET 6•2015 –
spillefilm, Oslo 31. august
(2011), var forventningene
store, og filmen innfridde.
Også denne filmen ble godt
mottatt, og fant sin posisjon
som en særegen og eksistensiell
film i norsk sammenheng.
Filmen ble sett av ca. 65.000 på
norske kinoer.
Med Louder Than Bombs er
handlingen flyttet fra Oslo til
USA. Også filmens produksjon
har fått en internasjonal
schwung da dette er en samproduksjon mellom Norge,
Frankrike og Danmark.
Mellommenneskelige temaer
og identitet står sentralt også
denne gangen.
«Det handler egentlig veldig
mye om de rollene man ender
opp med i en familie, som man
nærmest blir tildelt, og som
man kanskje ikke alltid føler er
en selv eller at man passer helt
inn i,» uttalte Trier under Blått
Lerret-presentasjonen i Oslo
onsdag 2. september 2015.
Som i Triers foregående filmer
er det han selv og Eskil Vogt
som har skrevet manuskriptet.
Trier forklarte på Blått Lerret at
det hele tiden er viktig for ham
og Vogt å finne innovative
måter å fortelle en historie på.
Vogt uttalte at det å lage
denne filmen har vært en lang
OKTOBER
prosess, og at planleggingen av
Louder Than Bombs startet
allerede før Oslo 31. august.
«Utgangspunktet var en
gammel drøm om å lage
en film på engelsk,» forklarte
Vogt. Både han og Trier har
gått på filmskoler i utlandet, og
var før Reprise veldig rettet mot
et internasjonalt marked.
«Personlig kjeder jeg meg en
del på kino for tiden. Det er
veldig mye pliktdramaturgi,» sa
regissøren under Blått Lerret,
og forklarte videre at mye av
det USA har å by på i dag er
veldig streit.
Men selv om Trier ikke er
overbegeistret for mange av
samtidens Hollywood-filmer
har Louder Than Bombs
markert seg tydelig i internasjonal sammenheng.
Tidligere i år var filmen den
første norske filmen på 36 år
som var med i hovedkonkurransen under filmfestivalen i
Cannes, og det var nettopp der
filmen fikk sin verdenspremiere.
Gullpalmen gikk ikke til
Louder Than Bombs, men store
internasjonale medier kom med
gode kritikker, og filmen er nå
solgt til omkring 100 land.
«Jeg har troen på at denne
filmen har særpreg og noe
eget,» uttalte Trier til NRK da
Gullpalme-nominasjonen var et
faktum tidligere i år.
Fra Cannes gikk veien videre
til den internasjonale filmfestivalen i Toronto, og i tillegg
fikk den norske film- og mediebransjen sitt da filmen var
avslutningsfilm under Den
Norske Filmfestivalen i
Haugesund.
Filmens trailer har allerede
klart å berøre undertegnede.
Denne filmen virker noe mer
handlingsmettet enn Triers tidligere filmer, men samtidig er
det mellommenneskelige
dramaet essensielt også her.
Klippene vi fikk se før
lanseringen har vært av høy
kvalitet, og skuespillerne ser ut
til å virkelig by på seg selv i
denne filmen.
Ekstra rørende ble filmens
trailer da den ble avsluttet med
Solomon Greys låt Glas/Green.
Samspillet mellom lyd og bilde
er enestående i denne delen av
traileren. Jeg håper dette
arbeidet er i tråd med filmen
som helhet. Forventningene til
filmen er store! Vi krysser fingrene for at Louder Than Bombs
er en stilsikker og solid film.
(Les vår anmeldelse av filmen
på www.kinomagasinet.no!)
TEKST: ANN MARI NETTUM