ARKIV
Slik ble Apeplaneten til
Lite visste Pierre Boulle da han i 1963 skrev sci-fi romanen La Planète des singes, at den skulle danne
grunnlaget for denne ikoniske filmserien som til nå består av åtte filmer, samt en TV-serie.
La oss ta et dypdykk og gå tilbake til
opphavet for filmserien. Da Pierre
Boulle sin roman skulle utgis ble bokens tittel i engelskspråklige land
oversatt til Monkey Planet og ble
senere re-lansert som Planet of the
Apes. Den høstet god omtale i pressen.
I romanen følger vi ferden til en
gruppe astronauter i år 2500 på sin
ferd til en planet i et annet solsystem.
Planeten de lander på, døper de for
Soror. Der oppdager de en verden
hvor intelligente og snakkende aper
regjerer og mennesker er redusert til
slavearbeidere, blir benyttet i eksperimenter og jaktet på som sport.
Både regissør J. Lee Thompson og
Blake Edwards hadde takket nei til regijobben. Det var manusforfatter Michael Wilson som foreslo Franklin J.
Schaffner. John Chambers fikk det
største sminkebudsjettet i filmhistorien og ble senere tildelt en æresOscar av Walther Mattau og en
smokingkledd sjimpanse. Men
problemene stod i kø. Først kuttet studioet opptakstiden for å spare store
penger, og så ble Charlton Heston syk
med influensa under store deler av
innspillingen. Men produsentene ville
ikke stoppe, da de følte at hans hese
stemme tilførte noe til karakteren
Taylor. En intens varme preget
OPPFØLGERE
Den økonomiske suksessen til filmen
var ene og alene grunnen til at Beneath
the Planet of the Apes ble produ