FILMFAKTA
The Spy Who Dumped Me
Regi:
Susanna Fogel
Norgespremiere:
17.08.2018
Distribusjon:
Nordisk Film Distribusjon
!
e
i
d
e
m
o
k
-
»
s
i
p
m
Kvinnelig «ko
Tittelen har selvsagt hentet inspirasjon fra
James Bond-filmen The Spy Who Loved Me
(1977) og sikkert litt fra parodien Austin
Powers: The Spy Who Shagged Me (1999).
Det er ingen tvil om at The Spy Who Dum-
ped Me er en komedie med sterke referanser
til verdens mest berømte hemmelige agent.
Det er også en tittelsekvens som minner
veldig om den legendariske tittelsekvensen i
MI6-agent 007 sitt filmunivers.
The Spy Who Dumped Me handler om
Aubrey (Mila Kunis) og hennes bestevenn
Morgan (Kate McKinnon) som blir jaget
gjennom Europa av snikmordere. Det viser
seg nemlig at Audreys eks-kjæreste
er en CIA agent.
Mila Kunis har spilt
i flere komedier,
og hun hadde
hovedrollen i Bad
Moms-filmene.
Kate McKinnon er
kjent fra humorpro-
grammet Saturday
Night Live og hun har
også spilt i en del komedi-
er, men ofte som en birolle.
10 KINOMAGASINET AUGUST-SEPTEMBER 2018
Ifølge intervjuer gitt ut av produk-
sjonsselskapet Lionsgate, ser det ut
til at de to hovedkarakterene fikk lov til
å improvisere en del under innspillingen.
Dette er slett ikke uvanlig i komedier, og
Kate McKinnon er kjent for å kunne komme
med morsomheter på flekken.
Eks-kjæresten Drew blir spilt av Justin
Theroux. Han uttaler at filmen hovedsakelig
er en komedie, men at det også er veldig god
action i den. I tillegg til å være en action-
fylt komedie, mener hovedrollene at
filmens kjerne er vennskap.
The Spy Who Dumped Me er
både skrevet og regissert av
Susanna Fogel, så her er det
kvinnene som styrer showet
både foran og bak kamera.
I et intervju med ForthWrite-
Mag.com uttaler hun at filmen
er sentrert rundt et sterkt, ekte og
dypt kvinnelig vennskap.
Hun er opptatt av å ikke legge for mye vekt
på at det er fokus
på kvinnene i fil-
men: «Jeg mener at det
problematiske med underre-
presentasjon av kvinner, er at hvert eneste
produkt har så mye press på seg til å skulle
representere alt. Jeg tror ikke min film
representerer alle kvinner, alle feminis-
ter eller alle morsomme kvinner. Det er
umulig, og når en film blir satt under en
slik lupe, så er det ikke mulig å sjekke av
alle boksene politisk, noe som kan føre til et
kjedeligere og tryggere produkt. Så det er en
utfordring.»
Susanna Fogel ønsker altså ikke at filmen
skal bli sett på som en feministisk film, men
at vi heller ser på den som en komedie, som
tilfeldigvis har kvinner i stedet for menn i
hovedrollen.
En sunn holdning man kanskje bør ta med
seg inn i kinosalen litt oftere.
TEKST: BJØRN-HARALD
L. SØNSTHAGEN