ARKIV
Wonder Woman-historikk
Wonder Woman er et kulturikon
som revolusjonerte
tegneseriemediet.
Wonder Woman er uten tvil den mest
kjente kvinnelig superhelten, og ble en kjær
kontrast til en verden fylt med mas-
kulinitet. En karakter som ble beskrevet
som like sterk som Superman, men som
skulle kjempe mot urettferdighet med fred
og kjærlighet. Wonder Woman ble skapt av
Dr. William Moulton Marston, som også
skapte blodtrykktest som er blitt brukt for
å oppdage løgn og bedrag. Dette ble
grunnlaget for den moderne
løgndetektoren. Marston trodde at kvinner
generelt var ærligere enn menn.
Marston skrev en artikkel der han beskrev
et uutnyttet læringspotensiale i
tegneserier. Bransjen erkjente en mangel på
kvinnelige superhelter i en industri over-
svømt med bilder av maskulinitet. Marston
ble ansatt av tegneserieutgiver Max Gaines
som en pedagogisk konsulent for en
rådgivende styrelse i bedriften som skulle
bli DC Comics.
Marston kritiserte de maskuline hold-
ningene i i tegneserier og bestemte seg for å
skape en kvinnelig superhelt. Han ble in-
spirert av sin kone, Elizabeth og hans
kjæreste Olive Byrne, som bodde sammen
med ekteparet Marston i et polygamisk for-
hold. Marston ville ha en karakter med
Supermans kvaliteter, som var rettferdig og
elsket fred.
Wonder Woman debuterte i 1941 i All
Star Comics #8, før hun fikk en for-
sidedebut i Sensation Comics #1 i 1942.
Marston ville kjempe mot sjangerkonven-
sjonen om jomfruen i nød, som var vanlig i
datidens tegneserier.
Wonder Woman var alltid den som måtte
frigjøre seg selv, uten hjelp fra menn. Mars-
ton ble også inspirert av 1800-tallets
antirasistiske bevegelser, og fra den
kvinnelige stemmerettsbevegelsen, hvor
Marston, Elizabeth og Olive var involverte,
og som brukte kjeder som ikonografi.
Ifølge Marston ville Wonder Woman være
«psykologisk propaganda for den nye typen
kvinne som, jeg tror, skal styre verden.»
Bakgrunnshistorien til Wonder Woman
har endret seg gjennom årene. Lenge var
hennes opprinnelseshistorie at dronning
Hypolita skapte et barn ut av leire og at
greske guder ga henne liv og ga Wonder
Woman superkrefter.
En omstart av alle tegneseriene til DC i
1985 ga Wonder Woman en ny opprinn-
else. Forfatter George Pérez fremstilte
Wonder Woman som tilkalt fra hennes
hjemøy Themyscira til å være ambassadør
for Patriarkens verden. Denne gangen
hadde hun ingen kjærlighetsinteresse.
I 2011 omstartet DC sine tegneserier nok
34 KINOMAGASINET 4•2017 – JULI – AUGUST 2017
en gang til, og Wonder Woman fikk enda
en ny opprinnelse. Hun var ikke lenger
skapt av leire, men var nå datteren til selv-
este Zeus og en halvgud. Tegneserieforfatter
Greg Rucka gjorde også Wonder Woman
biseksuell, og hun har kjærlighetsforhold
med flere kvinner.
Wonder Woman var det første kvinnelige
medlemmet i Justice Society, forløperen til
Justice League (tidligere kjent som Lovens
voktere på norsk). Dessverre fikk hun ikke
delta aktivt i kamp og fikk i stedet jobben
som teamets sekretær (!). Marston ville
antagelig ikke la andre kontrollere sin
karakter, slik at han kunne skrive de fleste
historier med henne i stedet for andre for-
fattere.
På 60-tallet mistet Wonder Woman
superkreftene og jobbet i en butikk i New
York. I 1996 publiserte Marvel og DC en
«crossover» mellom Justice League og The
Avengers. Der fikk Wonder Woman slå
Thor og hun ble ansett verdig til å plukke
opp Mjolnir, hammeren til Thor. Likevel
bestemte hun seg for å ikke bruke den, for
hun mente det var en urettferdig fordel.
Wonder Woman – eller Diana Prince som
er hennes dekknavn – er en sentral del av
DCs superhelt treenighet. Sammen med
Superman og Batman er hun DCs mest
kjente superheltinne, og har vært publisert
kontinuerlig i mer enn 75 år.
TEKST: RAFAEL MOTAMAYOR