VIDEO
Fokus på vakker film
Focus er en guilty
pleasure. Hvem vil vel
ikke se så vakre
mennesker som snille
skurker?
Focus er en film som står og
faller på «stjernekraften» til
Will Smith og samspillet mellom ham og hans motspiller,
Margot Robbie.
Har Smith – etter fadesen
After Earth (2013) – fortsatt
det som trengs? Vi har strengt
tatt knapt sett ham på kino
siden!
I en alder av 46 år holder
Smith seg fortsatt uforskammet
godt, som en slags de svarte
amerikanernes svar på Tom
Cruise.
Derfor slipper også han tilforlatelig unna med å pares mot
en over 22 år yngre motspiller
– det australske stjernefunnet
Margot Elise Robbie. Hun la
de fleste av oss merke til i uforglemmelige The Wolf of Wall
Street (2013).
Jeg skal villig medgi at for
meg var Robbie et av
høydepunktene i traileren og
en viktig årsak til at jeg ville se
filmen, så her kan Warner
Bros.' profilering av henne være
vel anvendte penger. Hun er
allerede stjerne nok til å fronte
sin egen film før vi vet ordet av
det. Gudene skal vite at hun
både har utseende og
skuespillertalentet til å overbevise ikke bare kresne studiosjefer.
Focus er vakker. Lekre
mennesker, lekre biler, lekre
omgivelser fra ende til annen.
Den er filmet i stilen som en
dyr reklame- eller musikkvideo,
men uten å være «flashy» eller
med overdrevne klippeffekter,
32 KINOMAGASINET 4•2015
så har Focus en jevn fin flyt.
Den føles på en måte litt klassisk. Faktisk virker den litt
Hitchcock-inspirert på sett og
vis, da historien har mange lag.
Samtidig er den moderne og
veldig frekk i dialogen, med en
lang rekke herlige bifigurer.
Det er en glede å melde at
Focus ikke bare er en lekker
film, men en alldeles herlig film
fra ende til annen.
Der andre filmer i samme
krimthriller-sjanger lover mye
mer enn de kan holde (Runner,
Runner med Ben Affleck er en
film som kommer meg i
minne), har Focus mye mer
substans. Nemlig både stil og
substans. Og sjarm. Og en alldeles herlig flyt, med en lekende katt-og-mus-historie i
bunn, som tross tilsynelatende
endeløse vendinger, ikke føles
for konstruert. Selv om den
selvsagt er det.
Litt sjangerblanding er det,
– JUNI – JULI
men hvorfor ikke? Det er en
krimthriller og et slags
romantisk drama. Jeg synes det
fungerer godt.
Fokuset i Focus er etterhvert
vel så mye på de to hovedrollefigurenes forhold, som på
lureriet de bedriver. Smith
spiller svindleren Nicky
Spurgeon, mens Jess Barrett
(Robbie) ønsker så hardt å bli
hans protesjé.
Etter en storslagen svindeluke
i New Orleans, sier Nicky
farvel til en betuttet Jess, før de
tre år senere igjen overraskende
møtes «på jobb» fra hver sin
vinkel i Buenos Aires. Eller er
de faktisk på jobb, begge to?
Hvem som kan stole på hvem
er det klassiske temaet. Hva er
ekte, når «alt er falsk»? De lurer
og forteller hverandre små og
store løgner gjennom hele
filmen.
Kjemien mellom de to er upåklagelig. Smith slipper faktisk
unna med det meste her. Er det
vissheten om virkelighetens
fiasko som også gjør at vi tror
på hans tidvis noe ydmyke
rollefigur, en usikkerhet bak all
selvsikkerheten som karakteren
krever?
Soundtrackets bruk av klassisk
rock, latinamerikanske svisker
og klassiske «croonerlåter» er en
lærebok i bruk av musikk for å
sette stemningen.
Det er Glenn Ficarra og John
Requa som er regissører for
filmen. Det er sjeldent, men
ikke lenger uvanlig, at to deler
på denne oppgaven. Focus er
deres tredje film, og etterfølger
I Love You Phillip Morris
(2009) og Crazy, Stupid, Love
(2011). Alt i alt ender Focus
opp som en fornøyelig film,
med stil og en viss substans. En
fiffig historie, fine innspillingssteder og to hovedrolleinnehavere som skinner sammen.
ANMELDT AV JOHN BERGE