KINOMAGASINET 4•2015 | Page 23

KINO Midt i krigens hete Mandariner er en jordnær illustrasjon av hvordan krigen påvirker både sivile og militære. Året er 1992 og vi befinner oss i den georgiske provinsen Abkhasia. Med hjelp fra russerne kjempes det en kamp for frigjøring fra Georgia. Midt i denne blodige krigen befinner det seg en liten by, ikke langt fra Svartehavet. De fleste har tatt med seg det de kan og flyktet i redsel for sitt liv, men igjen i byen er Ivo (Lembit Ulfsak) og hans nabo Margus (Elmo Nüganen). Margus ønsker å få høstet årets mandariner før han reiser og Ivo hjelper til det han kan, til tross for at han selv ikke ser viktigheten av mandarinene. I den ellers rolige tilværelsen med å snekre mandarinkasser og å høste mandariner, skjer det en dag noe uventet. En skuddveksling finner sted mellom husene til Margus og Ivo og flere personer dør. Det er allikevel to overlevende, en kaukasisk mann som heter Ahmed (Giorgi Nakashidze) og en georgier som heter Niko (Misha Meskhi). Dermed er to fiender samlet under samme tak, begge med mål om å drepe den andre. Mellom de to inbitte fiendene står Ivo som nekter de to å drepe hverandre under hans tak. Lagt til et vakkert grønt landskap har regissør Zaza Urushadze skapt en virkelighet som illustrerer den store skjønnheten i omgivelsene i kontrast til et land i krig og alle de lidelsene som fører med dette. Familie og venner har forlatt byen hvor filmens handling foregår. Et sted hvor både kjære og nære har blitt offer for krigens realiteter. Regissør Zaza Urushadze har fortalt til turkey.com at han selv mistet venner i krigen han nå fremviser i filmen. Det er absolutt en historie preget av triste følelser både for ham og andre. Urushadze var tidlig bestemt på at det var Lebmit Ulfsak som skulle spille den viktige rollen som Ivo. Ivo er en rolig karakter som hele tiden viser medmenneskelighet til de rundt seg. Han har ingen fiender og forstår ikke begrunnelsen for fiendskapet mellom mennesker. Som Urushadze sier: «Ivos medmenneskelighet ville skapt fred uavhengig av hvor …» I en film som dette er kombinasjon av bilder og lyd en viktig faktor. Regissør Urushadze har valgt å bruke musikeren Niaz Diasamidze til å lage filmmusikken, som er en blanding av georgisk og estonisk folkemusikk. Diasamidze spiller et georgisk instrument kalt Panduri, og har med dette instrumentet skapt et lydspor som både virker tyngende og dvelende. Panduri er et instrument som høres ut som et gitarlignende fingerspill, samt at det kan brukes som et strykeinstrument. Dette har Diasamidze utnyttet til å skape en stemning som både er dunkel og vakker på samme tid. Relasjonen til folkemusikken - som tidvis kan minne om vår egen folkemusikk - kan knyttes til det vakre i landskapet, som samtidig sidestilles med krigens destruerende effekt. Handlingen i Mandariner er enkel, men langt i fra simplistisk. Holdninger opparbeidet som soldater brytes ned og det menneskelige kommer frem. Med dette viser Mandariner mennesker som befinner seg bak begrepet «fiende», «krig» og «soldat». Man kan dermed lese ut av Mandariner en kritikk på hvordan krig ikke er en kamp for rettferdighet, og mellom rett og galt. Men en kamp mellom soldater som ukritisk er opplært til å drepe dem som tilhører «den andre siden». Mandariner har allerede vunnet en rekke festivalpriser, men størst av alt er det nok at den også ble nominert til de anerkjente prisene Golden Globe og Oscar. Dette er Urushadzes femte film og den første filmen fra Estonia som er nominert til en Oscar. Filmen er en samproduksjon med Georgia og dermed det første filmsamarbeidet mellom disse landene. Den hadde et lavt budsjett på 680.000 dollar, finansiert av statlige midler fra begge landene, samt Eurimages. For Urushadze var det aldri Lembit Ulfsak som Ivo. krigen som skulle være fokus i Mandariner, men det skulle være en film som fokuserte på det intime dramaet mellom karakterene. Filmen handler om å beholde det som gjør oss menneskelig i vanskelige situasjoner. Urushadze forteller til deadline.com at krigen filmen tar utgangspunkt i var smertefull for georgierne. De mistet mange folk, mistet sitt land, mistet venner og alt dette har hatt en effekt på regissøren selv. Han er mot den institusjonelle slakt som foregår i en krig, og mener at det skal være likeverd mellom mennesker uten at man skal separeres av nasjonalitet eller religion. TEKST: KATRINE WANG MANDARINER n Kinopremiere: 12.06.2015 n Regissør: Zaza Urushadeze n Distributør: Another World Entertainment JUNI – JULI – KINOMAGASINET 4•2015 23