VIDEO
Eastwood innfrir igjen
Clint Eastwood er kjent
for solid håndverk både
foran og bak kamera,
og da er det ikke så rart
at man har skyhøye
forventninger til
American Sniper.
For når man lager krigsfilm,
enten det er Den annen
verdenskrig, Vietnamkrigen
eller – nærmere vår tid – krigen
i Irak etter 9/11, finnes det
mange feller å gå i.
Hollywood er ikke akkurat
kjent for å behandle krig og
våpen med realisme; få filmskapere greier å gå den smale
stien mellom realisme og
spekulativ voldsforherligelse.
Med American Sniper har Clint
Eastwood balansert på line
mellom de
26 KINOMAGASINET 3•2015
to, og det med bind for øynene
og baklengs. Filmen innfrir så
til de grader!
Hemmeligheten akkurat der
ligger i hvordan man porsjonerer ut godsakene. Filmen
åpner med en tung stridsvogn
som rumler gjennom en smal
gate i Irak. Bak følger
infanteriet. De har fått ordre
om å gjennomsøke hus for hus
til de finner terroristene. De
som har vært i militæret og
trent for dette, som undertegnede, vet at det er noe av det
farligste man gjør som soldat.
På et hustak hundre meter
unna ligger Chris Kyle med sin
skarpskytterrifle. Hans jobb er
å sikre soldatene på bakken. En
kvinne og et barn kommer ut
av et hus rett foran kolonnen.
Hun bærer en granat som hun
gir til den lille gutten. Han
løper mot stridsvognen og
soldatene med granaten. Chris
Kyle ser det hele gjennom
kikkertsiktet og må ta et brutalt
valg. Vi hører skuddet, men vet
ikke om gutten ble skutt.
Filmen er allerede i en annen
scene. Smellet bringer oss til
Chris’ barndom. Han er
med faren på jakt og
har akkurat felt
sin første
hjort. Faren
er stolt,
men
skjeller
ut
sønnen
når han
slipper riflen
ned på bakken.
Vi ser gutten
vokse opp med
en streng, men
rettferdig far,
og sønnens
yrkesvalg
– MAI – JUNI
som bringer ham helt
opp til det punktet
der han går inn på
et rekrutteringskontor og sier
han vil tjene
fedrelandet.
Allerede etter den første
overgangen, da det første
skuddet ble avfyrt, skjønte jeg
at dette kom til å bli en god
filmopplevelse. Eastwood
mestrer fortellerkunsten og det
filmtekniske like godt som den
navnløse pistolmannen i westernfilmene som gjorde ham
berømt som skuespiller. Overgangene er sømløse og føles
naturlige, og han kaster ikke
bort en eneste sjanse til å bruke
kameravinkler til sitt ytterste
potensial. Et pansret personellkjøretøy dundrer forbi med
brølende motor, og kameraet er
i froskeperspektiv.
En drone flyr høyt over krigsmakten på bakken, og perspektivet tilhører en fugl. Når
kameraet panorerer, er det med
riktig hastighet og optimal
vinkel. Ikke noe overdreven
bruk av håndholdt kamera
heller. Her skapes spenning og
innlevelse av den gode historien
og måten den vokser frem på,
ikke av billige effekter og oppbrukte klisjeer.
Eastwood dveler akkurat lenge
nok på de viktige tingene.
Rytmen er som filmens hjerteslag. Det finnes ingen eksakt
vitenskap for hvor lenge en
scene skal vare, en kunstner må
vite dette instinktivt.
Chris Kyles oppvekst, den
obligatoriske boot campsekvensen hvor menn brytes
ned før de kan bygges opp
igjen, opptakten til krigen, de
første skuddene, den første trefningen …
Eastwood har dette
i blodet, det er
sikkert som banken.
Filmen blir ikke
kjedelig et eneste
sekund.
All ære også til de som
har klippet det hele
sammen.
Musikken som setter stemning i filmen, får aldri helt
spille hovedrollen.
Jeg la ærlig talt ikke mye
merke til den før trommeslagerne utagerte seg i en av
kampsekvensene uti filmen.
Så subtilt var lydsporet,
samtidig som skuespillernes
stemmer alltid var klare og
tydelige.
Chris Kyles slepende Texasdialekt leder oss gjennom det
hele, bare én av mange detaljer
som skuespiller Bradley Cooper
perfeksjonerte før innspillingen.
Ikke bare la han på seg rundt
tjue kilo muskler og skikkelig
skjegg, men han trente skyting
og våpenføring sammen med
Kevin Lacz, en Navy SEAL
som hadde tjenestegjort
sammen med Kyle.
Bradley Cooper ønsket å vise
familie og venner av Kyle den
respekten de fortjente, ved å
ligne mest mulig på den
virkelige Legenden – som Kyle
ble kalt.
Og det klarte han. Filmen ble
nominert til seks Oscar, og vant
en for beste lydmiks.
TEKST: ERIK MARTENSON
AMERICAN
SNIPER
BD & DVD:01.06.