KINO
SIDE 14 (KINO) Linn
Skammerens datter
dansk fantasyeventyr
Skammerens datter er noe så sjeldent som en storslagen skandinavisk fantasy-film.
Den er allerede blitt utnevnt
som en klassiker av danske
kritikere og blitt beskrevet som
en dansk versjon av Game of
Thrones. Det lover godt for det
norske kinopublikummet, som
nå også får sjansen til å se
filmen.
Vi kan se frem til både drager,
magi og blodige intriger. Eventyrfilmen – satt til middelalderen – er den første av sitt
slag. Den forsøker å måle seg
opp imot internasjonale
suksesser innenfor en sjanger,
som i kjølvannet av Ringenes
herre-triologien og senere
Hobbiten-filmene, har blitt
meget populær.
Filmen er basert på Lene Kaaberbøls populære roman-serie
om Skammerens datter, og
teaterstykket ved samme navn.
Allerede som 15-åring ga Lene
Kaaberbøl ut sin første bok.
55-åringen er i dag Danmarks
bestselgende forfatter i utlandet.
– Det er en meget merkelig og
utrolig tilfredsstillende opplevelse å se noe som man har sittet
og tenkt og forestilt seg inne i
hodet, og så står man der – og
så ser det jo fullstendig virkelig
ut, sier Lene Kaaberbøl til
danske BT. Da hadde hun besøkt innspillingen av
Skammerens datter i Tsjekkias
hovedstad, Praha.
Filmen har en imponerende
rollebesetning og store navn
også bak kameraet. Anders
Thomas Jensen har skrevet
manus for filmen. Han har tidligere hatt stor suksess med
blant annet dogmefilmen I
Kina spiser de hund (1999) og
Maria Bonnevie i Skammerens datter i rollen som Melussina / Dinas mor.
Foto: Nepenthe Film
Blinkende lykter (2000). Han
har også vunnet Oscar-pris for
beste kortfilm (Valgaften,
1999).
ELSKET ROLLEFIGUREN
Den unge debutanten
Rebecca Emilie Sattrup spiller
hovedrollen som Dina. Til
kino.dk forteller Sattrup at hun
egentlig ville dra til den første
rollebesetningsprøven fordi
hun elsket boken. Men hun lot
være da hun innså at det kom
til å være altfor mange andre
der. Et halvt år senere ble hun
likevel invitert med på en test
av Karin (casteren, red).
– Det var først da jeg kom dit
(til casting) at jeg innså at det
var til Skammerens datter. Så jeg
endte opp med å gå til casting i
et halvt år og fikk rollen som
en jente jeg i forveien var veldig
begeistret for.
Med seg på laget finner vi
også nordmenn: Maria
Bonnevie som Melussina,
Dinas mor, og Jakob Oftebro
(Kon-Tiki, Max Manus) som
fyrstesønn og tronarving,
Nicodemus.
For øvrig får vi også gleden av
å se blant andre Peter
Plaugborg som Drakan
(Flammen og Citronen, 1864)
Søren Malling (Borgen, Kapringen) og Stina Ekblad (Wallander, Borgen) på rollelisten.
SKAMMEKREFTER?
– Alle har nok møtt det
spesielle blikket hos sine
mødre, men min mor var
spesielt god på å kunne se når
man løy. Og jeg tror hun var
klar over det. «Se på meg når jeg
snakker til deg!», sa hun alltid,
som om det å møte blikket
hennes var en del av straffen.
Hun ville nok vært en god
skammer om hun hadde bodd i
Dinas verden, forteller forfatter
Kaaberbøl til Skolekinonytt.
Dina (Sattrup) er altså ikke
som de andre barna. Hun er
født med skammekrefter som
hun har arvet av sin mor. Dina
kan nemlig se inn i menneskers
sjel når hun ser dem i øynene.
Der kan hun oppdage den
skammen de bærer på, deres
mørkeste hemmeligheter og
skyld. Hennes evner gjør at
hun kan få makt over andre.
På falske premisser lures
Skammeren (Bonnevie) til fyrstedømmet Dunark for å få
Nicodemus til å innrømme sin
skyld i å ha myrdet sin egen
familie. Dette utløser en
virvelvind av dimensjoner for
Dina. Hun må forsøke å redde
sin mor og fyrstesønnen Nico
fra den onde Drakan og hans
fryktinngytende drager. På
toppen av det hele er Drakan
immun mot Dinas evner.
EN GAVE TIL KJEMPENDE
Skolekinonytt spurte hva
Kaaberbøl ønsker seg at
publikummet skal sitte igjen
med etter å ha lest Skammerens
datter.
– Først og fremst skal det være
en god historie. Leserne skal
være overrasket og kanskje litt
lei seg når boken er slutt. Dina
er tenkt litt som en gave til alle
dem som kjemper for å føle seg
akseptert og som føler seg utenfor. Jeg håper Dinas fortelling
kan være til hjelp og glede for
dem som føler seg annerledes,
og kanskje få dem til å føle seg
litt mindre alene, svarer Kaaberbøl.
Det er bare å lene seg tilbake i
kinosetet og glede seg til et
magisk middelaldersk eventyr,
som vi ikke har sett maken til i
skandinavisk filmhistorie!
Det er lov å håpe at dette er
starten på flere slike produksjoner, også her til lands.
TEKST: LINN H. STOKKE
MAI – JUNI – KINOMAGASINET 3•2015 15