KINO
Fortryllende thriller
Hva vil det smake av
blandingen vodka,
korrupsjon og en
skvett bibelhistorie?
Den fjerde filmen til Andrei
Zvyagintsev er en thriller,
innpakket i et visuelt vakkert
virkelighetsdrama. En mørk
og dyster historie, men med
komiske innslag. Alt satt i
system under Putins regime.
På overflaten er dette historien om en alkoholisert
mann, Kolya (Aleksey Serebryakov) i sitt livs kamp om å
ikke tape sitt hjem og eiendom. Hele livet har han
bodd i en liten landsby mot
havgapet av Barentshavet. Der
bor han med sin sønn Roma
(Sergey Pokhodaev) og sin
andre kone Lilya (Elena
Lyadova). Hun jobber på det
lokale fiskerimottaket, og han
driver for det meste med
reparasjon av biler i garasjen
sin. Alt ser ut som bare idyll
for den lille familien, helt til
borgemesteren dukker opp.
Med lokale byråkrater og
kirken på sin side, overkjører
den brutale borgemesteren
Vadim (Roman
Maydanov) den lille
mannen fullstendig
ved å frata ham hans
eiendom, og det med
loven i hånd. Men
heldigvis har Kolya en
redningsmann i en kompis fra
Moskva, og inn kommer advokat Dimitri (Vladimir
Vdovitchenkov). Med seg i
dokumentmappen har advokaten kraftige skyts for å ta
et skikkelig «balletak» på
mafiaen og de korupte byråkratene. Uten å avsløre for
mye, innholder dette dramaet
så mye mer. Her er svik, utroskap og kanskje til og med
mord.
Her har vi en filmskaper
som med bitter ironi tar et
oppgjør mot Vladimir Putins
korrupte regime. Og det
ironiske i dette er at filmen
ble finansiert med støtte fra
det russiske
kulturdepartementet.
Helt siden Zvyagintevs
første film The Return vant
Gulløven i Venezia i 2003,
har han blitt sammenlignet
med Andrei Tarkovsky. Delvis
fordi de begge er særdeles be-
gavede filmregissører,
og delvis fordi
Tarkovsky ofte er
den eneste kjente regissøren utenfor
Russland, med unntak av Sergei Eisenstein. De to deler likheter
med blant annet en felles interesse for det poetiske perspektiv, metafysiske temaer,
det visuelt vakre, et tvetydig
religiøst syn og evnen til å
operere med flere lag av
skjulte budskap i overflaten av
det enkle drama. Men der
Tarkovsky kom i konflikt med
sovjetiske myndigheter, har
ikke Zvyagintev kommet i
konflikt med russiske styresmakter, enn så lenge.
Filmens tittel, Leviatan
refererer til Jobs bok, en av
læreskriftene i Det gamle testamente i Bibelen. Parallellen
mellom Leviatan og Jobs bok
er tydelig, selv om den ligger
under overflaten.
Det visuelle kunstverket til
kameramann Mikhail Krichman blir skapt av hans lek
med lys, men også fraværet av
det. Og her fødes rommet og
omgivelsene hvor
skuespillerne glir inn som en
naturlig del av historien og
blir en forlengelse av filmens
fortellermåte. Det mesterlige
skuespillet både sjarmerer og
overbeviser så til de grader at
man rett og slett blir sittende
og undre seg om dette virkelig
er skuespill. Men det er det.
Lydbildet er skapt og båret
frem av lyder fra det naturlige
miljøet skuespillerne befinner
seg i, og benytter seg lite av
musikk. Men musikken fra
operaen Akhnaten fra 1983 av
Philip Glass, omrammer den
strålende bildekomposisjonen
til regissør Zvyagintsev.
Sett deg i kinosalen og la deg
rive med av et virkelighetsdrama uten sidestykke i moderne tid.
For dette smaker mesterverk!
TEKST: LARS JOHNSRUD
LEVIATAN
Kinopremiere: 23.01.2015
Regi: Andrey Zvyagintsev
Distributør: Arthaus
18 KINOMAGASINET 1•2015
– JANUAR-FEBRUAR