LEVERANDØR
Filmlex
– den norske filmgrossisten
Bjarne Næss (68) er et levende leksikon
hva film og filmfakta angår, og har over
43 års erfaring fra bransjen. Hans filmdatabase, Filmlex, er verdens nest største.
I 2013 var det 25-årsjubileum
for Filmlex, og i 2011 var det
40-årsjubileum for Bjarne
Næss’ virke for film- og videobransjen i Norge.
Han holder til på toppen av
Filmens hus i Dronningens
gate i Oslo, og har fortsatt
mange store planer for veien
videre for filmdatabasen
Filmlex.
ALT SKAL REGISTRERES
Næss har alltid vært opptatt
av formidlingen av film og
TV-serier, uavhengig av
medier, og anno 2014 er
registrering av hva som tilbys
hos VOD-tilbyderne er like
naturlig del av Næss’ tjenestespekter, som hva som vises
på kino, på TV og utgis som
fysisk videogram.
Bjarne hadde egentlig
planlagt en karriere innenfor skipsmegling og hadde
en jobb som ventet på ham
etter studiene. Og det spørs
om kanskje ikke det ville
blitt en mer lukrativ levevei!
Men den sterke filminteressen hans ble utslagsgivende
da han så en utlysning av en
stilling hos Norsk kino- og
filmfond. Da ble det kino og
film i årene 1971 til 1973.
Dengang sto kinoene også i
en brytningstid, hvor fokuset
var rettet mot hvordan de
kunne ta opp kampen mot
TV. For å illustrere var det
i 1959 hele 36 millioner
kinobesøkende i vesle Norge,
mens det i 1970 var 18 millioner besøkende. I dag er vi
nede i elleve til tolv millioner kinobesøkende per år
i Norge.
Etter noen år i fondet fikk
Bjarne Næss muligheten til
å være med på det man da
kalte «nye medier», og han
ble ansatt som markedssjef i
Nord-Video/AGM, som var
et nystartet firma med avisen
Aftenposten og forlagene
Gyldendal og Mortensen som
eiere. Tanken var at avis- og
forlagsbransjen måtte være
drivkraften i utbredelsen av
videomediet, og Nord-Video
skulle bli et slags «nordisk
SAS for videomediet». I 1975
ble Norske Videogramdistributørers Forening (NVF)
dannet, med tre medlemmer,
og med Bjarne Næss som formann. I 1982 ble Nord-Video
nedlagt, og Bjarne Næss
tiltrådte som leder av det da
omorganiserte NVF, som nå
kalte seg Norsk Videogramforening. Det hadde da vært
et jevnt tilsig av medlemmer
siden slutten av 70-tallet, og
dette fortsatte videre utover
26 • KINOMAGASINET BRANSJEUTGAVE
80-tallet. På det meste, i
1987, hadde NVF nærmere
40 medlemmer.
ORKANENS ØYE
– Vi ble jo ledd av, vi som på
70-tallet sa at video kom til
å bli like stort som kino. Det
var artig å se at det vi hadde
håpet på ble virkelighet.
Dessverre ble det mye fokus
på video som noe negativt, i
og med videovoldsdebatten.
Jeg ble selv oppnevnt som
medlem av straffelovsrådet,
som i 1981 fikk i oppdrag å
utrede en lovparagraf mot
vold i video. Paragraf 382
i straffeloven trådte i kraft
i 1982 og paragrafen gikk
senere inn i den reviderte
film- og videoloven. Vi hadde
flere år før dette