sund har væt arrangørsted for Den nor-
ske filmfestivalen i så mange år?
– Jeg vil ikke si at utviklingen av film-
miljøet i Rogaland har stått stille i disse
årene. I Stavanger har det utviklet seg et
bra dokumentarfilm-miljø. I Lilleham-
mer-distriktet er de ikke kommet lenger.
Byen har et godt miljø omkring filmut-
danningen på høgskolen, men det kom-
mer også mange flinke folk fra medie-
utdannelsen i Stavanger som viser godt
igjen, svarer hun og legger raskt til at det
er vanskelig å måle næringsutviklingen
av satsingen. Samtidig er det mange som
har urealistiske forventninger til hvor
fort effektene kommer:
– Det tar langt tid å bygge opp en slik
bransje. Det er umulig å måle effekten
på to-tre år. Det vi imidlertid vet er at for
hver krone som vi legger inn i en filmpro-
duksjon, genereres mellom halvannen og
to kroner. En filmproduksjon krever sto-
re lokale ressurser både med hensyn til
bruk av statister og tjenestekjøp av ymse
slag. for filming som blir stadig billigere og
som gjør det mulig for flere å prøve seg.
– Vi har en egen avdeling som hete Film-
kraft Talent, som jobber med aldersgrup-
pen fra 16 til 30. Vi har utstyrspakker
som unge talenter kan låne gratis. At det
er mange som benytter seg av dette tilbu-
det er et tegn på at filminteressen er stor
og økende i fylket vårt, sier hun og legger
raskt til at hun gjerne ser at det skjer mer
i nordfylket:
– Når åremålsperioden min er over håp-
er jeg at vi har bidratt til en betydelig
økt aktivitet nord for Boknafjorden. Det
er kanskje urealistisk å tro at vi kan få et
stort bransjemiljø i Haugesund. Klarer vi
imidlertid å finne fram til og understøtte
de talentene vi har, er vi et godt stykke på
vei.
– Jeg selv har ingen ambisjoner om å lage
film, men jeg vil bli fryktelig stolt om jeg
og vi kan klare å skaffe penger til spen-
nende prosjekter, sier hun og trekker
igjen fram ”Hvem drepte Birgitte?” som
et eksempel på hva det er mulig å få til.
Haugesund utvikler seg Karmøy bør være med
– I dag er det bare Haugesund fra nordfyl-
ket som har gått inn i Filmkraft Rogaland
med eierkapital. Er det på tide at flere
kommuner herfra går inn?
– Det ville ikke være unaturlig om den
største kommunen i Nord-Rogaland,
Karmøy, engasjerer seg. Kommunen har
ved flere anledninger blitt benyttet som
innspillingssted og bør være svært ak-
tuell også i framtiden. Her er et stort
potensial for lokal verdiskaping. Penger
brukt på en filmproduksjon, genererer
mange penger i lokalsamfunnene som
blir involvert, svarer ei smilende Ingvild
Bjerkeland og legger kjapt til at nettopp
denne del av Filmkraft Rogalands arbeid,
filmkommisjonsarbeid, er noe som hun
kommer til å engasjere seg mer i.
– Det er absolutt noe som Karmøy burde
vært interessert i. Det er utr olig mye gøy
vi kunne fått til der, ikke minst i forhold
til den viking-profilen som kommunen i
mange år har satset på.
Hun har nå seks år på seg på å bygge og
utvikle film-miljøet i Rogaland. Hun har
en talentfull stab omkring seg, et oppegå-
ende styre og mange talenter rundt om i
fylket. Vi forstår godt at hun gleder seg til
fortsettelsen.
Rogaland har ikke stått stille – Likevel er det vel rart at vi rogalending-
er ikke har klart å utnytte det potensialet
for verdiskaping som er knyttet til Den
norske filmfestivalen i Haugesund?
– Denne festivalen er den store, årlige mø-
teplassen for bransjen. Det er hovedfesti-
valen for alle landets kinosjefer, alle pro-
dusenter og de regionale filminstituttene,
med andre ord for besøkende. Det har
liten effekt ut over hotell- og restauran-
tnæringene. Men samtidig har festival-
en de seinere årene forsøkt å skape en
møteplass for den lokale filmbransjen. I
år hadde vi for eksempel et lokalt bran-
sjemøte underveis i festivalen. Vi arran-
gerte også Filmkappløet, en kortfilm-
konkurranse i samarbeid med Appex og
deres filmgjeng. To flotte arrangement
der også mange yngre krefter deltok, slår
hun fast og nevner også at de
i samarbeid med Pål Jackmann og Pia Nor-
eger hadde en Festivalbar på det gamle
bedehuset de bor i.
– En flott møteplass som vi skal fortset-
te med fordi det fører til at våre lokale
krefter møter profesjonelle aktører i
bransjen og kan strekke seg mot det fag-
lige nivået som kreves. Det er snakk om
nettverksbygging i vid forstand, forklarer
hun engasjert før hun på utpust legger til
at Filmkraft Rogaland arrangerer annen
hver måned RogaLerret og HaugaLerret
som viktige faglige møtesteder på begge
sider av Fjorden. – Hva er det opplendingene har fått til på
Lillehammer og som vi aldri har klart å
få til her i Rogaland på tross av at Hauge- Hun viser også til at Den teknologiske ut-
viklingen har gitt oss produksjonsutstyr
hadde hun lagt bak seg en mastergrad i
film- og fjernsynsvitenskap på Lilleham-
mer og et år på forfatterstudiet ved Høg-
skolen i Telemark. (Hun har utgitt tre bar-
nebøker). Underveis i NTNU-forskningen
har hun også undervist i film- og TV-faget
på Høgskolen på Lillehammer, noe hun
trivdes godt med. Hun har også jobbet
som rådgiver for det regionale filmfondet
Filminvest for Trøndelag og innlandet.
Hjemlengsel
Vi inviterte Ingvild Bjerkeland på formid-
dagskaffe på en av Haugesunds stamka-
feer, Hun virker åpenbart meget glad for
å puste inn havluft etter mange år i ”ut-
lendighet” og vi spør nysgjerrig om hva
som utløste spranget vest- og hjemover.
Hun kunne ha valgt mange andre retning-
er på livet sitt.
– Jobben i Filminvest for Trøndelag og
innlandet var spennende og utfordrende.
Jeg fikk bruke den kompetansen jeg had-
de tilegnet meg gjennom forskningen. Et-
ter sju år i akademia og tilbakelagt dok-
torgrad, måtte jeg bestemme meg for en
videre akademisk karriere eller å bruke
kunnskapen min tettere på bransjen. Jeg
bestemte meg for det siste alternativet
da jobben i Rogaland dukket opp, smiler
hun og legger ikke skjul på at det var en
kraftig understrøm i henne: hun hadde
lyst til å flytte hjem.
Omorganisert regionalt filmmiljø
Filmkraft Rogaland har vært gjennom en
omfattende organisatorisk prosess der
deler av den offentlige finansieringen til
filmproduksjoner nå er løftet over i et
Vestlandsfond, men der det som er igjen
av ressursen i Rogaland brukes til å drifte
et senter, faglige møtesteder.
Senteret finansierer også utvikling av
langfilm og tv-serier, samt utvikling og
produksjon av kortfilm og dokumentar-
film. I tillegg til at vi utvikler bransjen og
gir manusstøtte.
– Fondet har de kommersielle rammene
og skal finansiere fiksjonsfilm, dokumen-
tarfilm med kommersielt potensial på
kino og spillutvikling. Som senter i Roga-
land skal vi først og fremst utvikle bran-
sjen, gi økonomisk støtte til manusarbeid
både til kinofilm og TV-produksjoner. Et
godt eksempel er Birgitte Tengs-serien
som i høst går på TV2. Den har vi bidratt
med utviklingsstøtte til. Heldigvis ble
konseptet etter hvert solgt til TV2, sier
hun og legget til at senteret også gir støt-
te til kortfilmprosjekter.
Låner ut opptaksutstyr
JOBB & NÆRING
17