hvilke forsider som solgte mest . Vi jobbet målrettet for å skape et produkt som ville selge . Sonia gir seg ikke før det er bedre enn bra . Perfeksjonist , vil mange kalle henne . Hun trives aller best med å jobbe mye , utvikle , skape og forbedre . Arbeidsgleden og integriteten har hun arvet fra begge foreldrene . Begge to har alltid jobbet hardt og mye , uten at det har gått ut over samværet i familien . – Jeg sprang mye i gangene på Hatteland i Vats da jeg var liten . Men selv om pappa jobbet lange dager , tok han seg alltid tid til å komme hjem og lese for oss , gjerne en time om gangen . Etterpå gikk han tilbake til jobb . Kvalitetstid er viktig . Det handler om prioriteringer , og vi visste tidlig å verdsette dette .
En kjærlighetshistorie
Foreldrene til Sonia traff hverandre i Peru . Far , Arne , var på reise i Sør-Amerika og opplevde å bli evakuert sammen med andre turister til Cusco i Peru da Bolivia ble utsatt for et militærkupp . Mor , Flor , hadde studert turisme og jobbet som guide . Hun fikk oppdraget med å ta seg av gruppen Arne var i . Kjærlighetens spire var sådd , og etter en stund med avstandsforhold og reiser , ble det frieri før Flor flyttet til Nedre Vats – en helt annen verden enn Peru . – Hun savnet Peru og storfamilien sin veldig i starten . I de tider var det lettere enn nå å flytte til et annet land så lenge man kunne vise til økonomiske rammer . Mamma og pappa jobbet derfor målbevisst for å spare opp penger nok til å hente opp flesteparten av søsknene til mamma , én etter én . Det hjelper å ha nær familie rundt seg , sier den familiekjære Sonia . Yngste tante er bare tre år eldre enn henne , og det har vært fint å vokse opp sammen som en stor peruansk storfamilie , forteller hun . Alle bodde i samme hus i begynnelsen . – Vi var også mye i Peru i oppveksten . Sist jeg var der var på en tidlig bryllupsreise med mannen min , Arild . Peru er en såpass viktig del av meg , så han måtte nesten oppleve det før vi giftet oss . Den største drømmen nå er å ta barna med til Peru .
Bestefaren til Sonia var på besøk her i Norge ikke lenge før Covid-19 satte reiseglade mennesker i en ufrivillig ventemodus .
og røper hvorfor det ble med det halve året i den omgangen : - VG ringte og tilbudte meg stillingen som leder for Min Mote . Igjen kjente jeg på ønsket og behovet for å forbedre og bygge opp , smiler hun . Relansere og ta ut potensialet . – Det var definitivt riktig valg . Igjen ble målet å skape Norges mest leste motemedie , men denne gangen digitalt . Å kunne jobbe strategisk mot det målet sammen med alle de fantastiske ressursene som finnes i VG , var vanvittig lærerikt . Det jeg er mest stolt over , er den kritiske motejournalistikken og alle debattene vi løftet både nasjonalt , men også internasjonalt . Med Sonia som leder , klarte MinMote å bli størst – og vel så det . Med svimlende 700.000 lesere hver uke og egne serier på VGTV , ble relanseringen av MinMote også lagt merke til i mediebransjen utover Norges grenser . I 2015 vant MinMote « Best New Product » under European Digital Awards i London , og deretter samme pris i World Digital Media Awards i Hamburg . – Dette er en anerkjent bransjekåring hvor giganter som The Guardian og BBC News er nominert . Det er klart at det var gjevt , og det ble også en veldig fin avslutning etter fire år i MinMote og VG .
Barn og hjemflytting
Samme år fikk Sonia sitt første barn , sønnen Felix , nå snart seks år gammel . - Planen var å fortsette å bo i Oslo og fortsette i VG , men da han var et halvt år gammel innså jeg at livet ville bli bedre med familien i nærheten . Jeg flyttet hjem i julen 2015 , og søkte om sluttpakke etter endt permisjon . Mannen , Arild , er fra Måløy , et sted med bare 3.000 innbyggere . - Det var aldri særlig aktuelt å flytte dit . Spennende jobbmuligheter er viktig for meg , så der vant Haugalandet lett . Sonia har vært sammen med mannen i 15 år . De har alltid vært opptatt av å gi hverandre frihet til å jobbe , forteller hun . Det var ikke vanskelig å få mannen med til Haugesund . - Han trives godt og er glad for at vi har familien min i nærheten . Og selvsagt er det fint å ha kort vei til barnehagen og friluftsområder , sier Sonia , og forteller at familien setter pris på turer i nærområdet , gjerne i skogen med medbragt niste .
Veldedighet
Sonia beskriver foreldrene som snille og hardtarbeidende . Familien reiste mye i oppveksten , i alle verdenshjørner . Når de skulle til fattigere deler av verden sørget de alltid for å ha innsamling på forhånd og delte ut mat , klær og skolesaker . – Vi besøkte flere barnehjem og mange fattige områder . Jeg er utrolig takknemlig for å ha tatt del i dette . Mange vokser opp uten det vi tar for gitt , og det er et godt perspektiv å ha med seg i oppveksten . Jeg tror også at reisene var en spire til ønsket om å bli journalist . Det vekket et behov for å fortelle andres historier . Det er jo feature- og dokumentarjournalist jeg egentlig er , eller var .
Min Mote
Etter fire vellykkede år i Costume bestemte Sonia seg for å prøve lykken hjemme . Hun hadde giftet seg og begynte å tenke på å få barn . – Planleggeren i meg tenkte det ville være lurt å flytte hjem . Jeg takket derfor ja til tilbudet om å bli daglig leder for SeByen , og deretter redaktør for TV Haugaland . Men jeg fant fort ut at jeg ikke var helt klar for Haugesund likevel akkurat da . Jeg må gjøre det som er rett for meg , følge magefølelsen , forteller hun ,
Familiekjære Sonia hjemme i stuen med barna Elena og Felix .
JOBB & NÆRING 9