Nå blir vi inne resten av dagen, da kan vi
vel ikke rote vekk flere ting. Trur eg.
Som i Tour de France tar også vi en
hviledag eller to. I alle fall når det gjelder
skrivingen :)
Her kommer del 3 & 4 i ett jafs.
Lørdag ble en skikkelig slaraffenmorgen,
vi sov helt til kokken 06. I dag hadde
vi skikkelig god tid siden vi ikke skulle
være på plass på utstillingsområdet før
klokken 09. Frokosten ble inntatt, hun-
der luftet, og tørket, siden det var så
fuktig i gresset at Vito så ut som han var
nybadet. Men ingen grunn til panikk; vi
hadde veldig god tid.
14
Vi kom oss i bilen uten å måtte lete etter
for mange ting. I stedet fant vi mange
ting som hadde vært savnet i flere dager.
Blant annet beltet til mor. Det dukket
plutselig opp og frembrakte et stort smil
og stor glede. Hårbørsten forble fortsatt
borte, men Vito sin gjorde fortsatt nyt-
ten.
Det var litt småkaldt, så jeg hadde kledd
på meg en skjorte med en topp under,
jeg orket ikke tanken på å fryse. Det var
jo skikkelig flaks, for dette skulle bli den
varmeste dagen så langt. Vi stoppet på
avlessingsplassen for å ta hunder og ting
& tang til teltet vårt (dette må jo høres
helt fullstendig merkelig for alle som
ikke har vært på en hundeutstiling før),
og jeg gikk tilbake for å kjøre bilen til
parkeringsplassen.
Dagen før hadde jeg viftet med de korte
øyevippene mine og spurt veldig pent
om å få bli stående på avlessingsplas-
sen, og fikk til stor glede lov. Det kan
hende at det var fordi vaktene var 40 år
eldre enn meg at sjarmen fortsatt virket.
Men kloke av alderdommen gikk de
ikke på den samme sjarmen to ganger.
Det var bare å sette seg i bilen og kjøre
et par hundre meter og ned på jordet og
parkere.