Del 2
Deilig med litt ferie og ligge lenge. Det
får bli i en annen ferie. I et annet liv.
Våknet 0430 av at Vito måtte ut, så da var
det like greit å stå opp og drikke et par
kopper kaffe. De siste 20 minuttene frem
til avgang 0710 gikk i stor grad med til å
lete etter ... jepp, nøkler.
Ankom utstillingsstedet i veldig god tid
-- herlig med 120-soner -- for å sette opp
teltet, som lå i takboksen. Men ... ... ...
Nøkkelen til takboksen lå igjen på hyt-
ten. Mor ble plassert på plassen der vi
skulle sette opp teltet, mens jeg hev meg i
bilen og spant av gårde. I helt feil retning
inn på en gårdsplass. En forbipasserende
pekte i rett retning, og parkeringsvakten
som opprinnelig hadde sluppet meg ut,
veivet med armene da jeg gasset opp i
hennes retning. Hun hadde prøvd å si at
jeg måtte svinge til høyre, men jeg vrei
altså rett til venstre. Vel ute på motor-
veien igjen gikk det i litt høyere hastighet
tilbake til hytten. Fant nøkkelen og durte
tilbake i enda litt høyere hastighet -- jeg
drømte ikke om at bilen gikk så fort
engang. Mor sto fortsatt og blomstret og
passet på plassen, og teltet ble satt opp i
en fei.
Vi hadde en fin og varm dag. 25 grader
og sol kombinert med overgangsalder er
jo helt nydelig. Vito hadde cirka 5 cm for
kort snute ifølge dommeren, som ikke
var så lang, han heller.
Vi pakket etter hvert sammen og gikk
til bilen. Nå hadde damene kontroll på
nøklene. Trodde de. Jeg hadde vært i
bilen en times tid tidligere for å hente en
ledning til nødladeren, siden telefonen
var så å si tom for strøm.
Og hvor nøkkelen var blitt av, var et godt
spørsmål. Klok av skade hadde mor nå
reservenøkkelen, så vi fikk låst opp bilen
i alle fall. Mens jeg pakket alt i bilen,
fant heldigvis mor den forsvunne nøk-
kelen igjen. Vi kjørte tilbake til hytten og
bestemte oss for å ta en tur til Ullared,
uten hundene. Men først måtte vi finne
nøklene (ja, i flertall) til bilen. Etter kort
tid dukket mors reservenøkkel opp,
men min var borte vekk igjen. Vi ga opp
letingen og bega oss mot Ullareds paradis
Gekås.
Vi kom oss helskinnet gjennom han-
dleturen og tok en matbit før returen.
Himmelens sluser åpnet seg og jeg gikk
for å hente bilen mens mor ventet under
tak med dagens varp: ansiktsmasker og
støvsugerposer (som for øvrig ikke pas-
set). Etter fem minutters kjøring gikk det
opp for meg at jeg ikke var helt sikker på
om vi var på rett vei, så jeg ville spørre
min venn Google Maps på mobilen om
rett vei «hjem» til hytten, og svingte
inn på et busstopp for å hente mobilen
i vesken min som lå bak i bilen. Men ...
... ... Jepp. Du har gjettet rett. Telefonen,
som jeg hadde hatt i baklommen da jeg
gikk for å hente bilen, lå selvsagt ikke i
vesken. Heldigvis hadde mor mer kon-
troll på sin telefon, så hun kunne ringe
min. Vi spisset ørene. Jo! Der var det en
lyd. Langt borte. Ikke i min veske. Ikke i
mors veske. Men tampen brant, for lyden
ble sterkere. Den kom ikke fra mitt sete.
Men fra mor sitt sete ...:) :)
Og nei, den hadde kun ringelyd, ikke
vibrator :)
Tilbake ved hytten dukket den andre bil-
nøkkelen opp i et nett som lå bak i bilen.
13