Framgang Nr. 2 2014 | Page 17

“ Stjerneskottet frå Bøfjorden: - På scena er eg på mitt tøffaste ei ledig stilling i Operaen. Det er ikkje alle Jobben min er å vise at det kan vere hørbart 24-åringar unt. og nå ut til mange, ikkje minst på heimtraktene. - Det er høgdepunktet i karrieren så langt, og det var vel da eg forstod at dette kan eg Under årets Vårsøghelg i Surnadal var Bede- faktisk satse på, seier Sigrid. huset fylt til randen av ivrige sambygdingar da Sigrid heldt konsert. Med eige firma har ho mange oppdrag både på og utanfor scena. Dei to siste somrane har - Eg er så glad for at eg fekk halde den ho vore ansvarleg for backstage-koret i Lady konserten for så mange, og at eg fekk slik Arbuthnott på Sunndalsøra. respons var overveldande. Støtta eg får i heimkommunen er kjempegod og kulturlivet - Eg må seie det er kanskje det artigaste her blomstrar. Det håpar eg det fortset å gjere, eg har vore med på, eg er så imponert over og det er ikkje framandt for meg å flytte produksjonen og korleis alt flyt mellom profes- «heimatt» ein gong i framtida dersom eg jonelle aktørar og amatørane. Somme av dei jobbar frilans til dømes. profesjonelle har vorte skodespelarar nettopp fordi dei starta å vere med i Ladyen da dei var Studietida i Stockholm gler 24-åringen seg på, små, og det er så flott, skryt Sigrid begeistra. og ho er klar på at ho har mykje å lære. I år hadde Sigrid både dirigentansvar og ein liten rolle på scena, og scenetida ga meir- - Ein blir aldri utlært, og eg treng den prak- smak: tiske utdanninga eg får ved Operahögskolan for å hevde meg i konkurranse om jobbane - Eg har kosa meg som dirigent, men eg må etter skulegang. Sjølvtilliten blir også betre innrømme at eg drømmer om ei større rolle etter kvart. Eg tykkjer eg er litt pysete, men på på scena til neste år. Eg ser på meg sjølv som scena er eg på mitt tøffaste. Der spelar eg ei utøvar først og fremst, slår ho fast. rolle og kan utfalde meg, det er liksom ikkje ho Sigrid som står der da, smiler ho. Å stå på lokale scener er viktig for bøfjordingen. Slik kjenner ho at ho får gjeve noko til- - Men nervøs, det sluttar eg nok aldri å vere bake til samfunnet der ho først fann interessa før eg skal på scena. Det handlar berre om å for musikken, og ho kjenner også på ansvaret forstå at det ikkje er farleg og å gle seg over for å vere ein ambassadør for kunsten sin. den gode responsen ein får frå publikum. - Opera kan vere utilgjengeleg og smalt. Dette er ein utruleg artig jobb, og eg ønskjer å fortsetje å halde på med dette. 17