Framgang Nr. 1 2015 | Page 11

Oddveig Gikling-Bjørnå og mannen Espen er det viktig at ho har fleire bein å stå på, Ho ser på vervet i Nortura som ei stor til- tok over heimgarden til Oddveig i 2000 og produksjonen blir supplert av andre litserklæring. og dreiv med mjølkeproduksjon fram til inntektskjelder knytt til garden. 2013. Da såg dei at det var nødvendig å – Det er eit veldig viktig verv innan land- oppgradere 70-talsfjøset dersom dei skulle – Vi sel framleis kjøtt frå geitene, og eg får bruket, i ein organisasjon som forvaltar fortsette med drifta, og Oddveig kjente at også noko ull frå dei, som eg får spunne enorme verdiar. I fjor omsette Nortura for lysta ikkje var stor nok til å ta den investe- til garn. Ekte lokalprodusert kasjmirgarn 22 milliardar kroner, det er utruleg mykje ringa. er eksklusivt. Dessutan leiger vi ut elverett pengar! Eg kjenner så absolutt på ansvaret for fiske og vi har nokre rom til utleige på med ei slik rolle, seier Oddveig. – Da vi selte kvota frigjorde det ein del tid, garden også. Desse blir mykje bruka av og eg fekk overskott til å tenkje kreativt, fiskarar om sommaren, men også folk som Ho er levande engasjert i landbrukspolitik- seier Oddveig. er her på arbeid for lengre periodar treng ken og ser at næringa har store utfordrin- husrom. Det gjer at vi har eit marknad gar framom seg i åra som kjem. Dei hadde hatt kasjmirgeiter på garden også på vinters tid, som er bra for oss, i fleire år, som dei tok retur på slakt av seier Oddveig. og selde skinna. Oddveig tenkte at det – Det er ein del mørke skyar som truar, med EUs landbrukspolitikk og den blåblå kanskje var mogleg å gjere noko meir med I tillegg driv familien med rein storfekjøtt- regjeringa som ikkje akkurat gjer det enk- skinnet og vart med på eit skinnfellkurs for produksjon i kufjøset på ammeku av lare for dei som driv landbruk, seier ho. tre år sidan. Aberdeen Angus og Vestlandsk Fjordfe, og framforing av NRF-oksekalvar. – Eg fekk heilt dilla, smiler ho og fortel at Oddveig er klar på at det er viktig for dei som driv landbruk å gjere det dei har lyst til. det begynte som ein hobby utan vidare Sjølv er Oddveig glad i variasjonen i planer for sal. arbeidsdagen, og seier ho lærer mykje av – I dag må ein drive større for at det skal å ha ulike oppgåver. Ho har dessutan hatt vere lønsamt og det krev investeringar. – Den første gongen nokon spurte om dei mange verv i både landbrukssamvirka og Derfor må lysta vere til stades for det, fekk kjøpe eit av skinna tenkte eg «Vil du kommunepolitikken gjennom fleire år, og seier Oddveig. Ho er glad for at fleire unge kjøpe dette?» med litt vantru, men det det går sjeldan mange dagane mellom gardbrukarar i distriktet har teke steget freista å lage fleire, så da vart det produk- kvart møte. og investert i større mjølkebruk, men for sjon for sal, seier Oddveig. henne sjølv var det riktig å slutte med – Eg er fast styremedlem i Nortura og mjølkekyr og finne andre inntektskjelder Ho innreia stabburet til verkstad med utsal, bruka mellom anna to veker i februar på å gjennom gardsdrifta. og i fjor omsette ho for om lag 200 000 delta på kretsmøte i Nordland og Nord- kroner. Skinnfellane med trykk har vorte Trøndelag. Eg kjente at eg vart litt lei av å – Eg har ikkje angra ein dag på det valet ein del av levebrødet, men for Oddveig gjenta meg sjølv mot slutten, ler ho. eg tok, det er sjelebot for meg å få vere nokre timar i stabburet, slår Oddveig fast. UTPÅGANG / 1 / 2015 11