EKSTREME NÆRBILDER
Eksempelbilde der jeg har brukt Leica S med Summarit S120mm CS optikk.
Med en skarphet, kontrast og detalje-gjengivning i øverste klasse.
bildet undereksponert da Laowa er så tett innpå at det lager skygge for motivet, og med Laowa ´ n sin innebygde belysning fikk jeg iris full av lys-reflekser.
Når blenderen blir mindre enn f / 20, reduseres lysmengden dramatisk, og det kreves svært kraftig belysning for å oppnå akseptabel eksponering. Samtidig begynner diffraksjonseffekten å bli dominerende, noe som reduserer bildekvaliteten betydelig selv om dybdeskarpheten øker. En løsning kunne vært å sette sammen flere bilder med ulikt fokus- focus stacking, men det krever at motivet står helt stille. Det er rett og slett umulig når man fotograferer et levende øye.
Jeg prøvde å øke ISO-verdien for å få kortere lukkertid, men da dukket et nytt problem opp: støy. Bildet ble kornete og mistet klarhet. Det som overrasket mest, var likevel hvordan Laowa-objektivet i akkurat denne sammenhengen var mindre ideelt.
Summen av alle små utfordringer – lite lys, høy ISO og veldig spesiell optikk – gjorde at resultatet ble dårligere enn forventet. Så da var det bare én ting å gjøre: starte på nytt.
Frem med Leica S Til Leica S har jeg et fabelaktig godt makro-objektiv i form av Summarit S 120mm CS. Riktig nok er dette et 1:2 makro, så et ekte makro-objektiv er det ikke, selv om det yter svært godt til det jeg vil kalle normale makro-bilder. Selv om dette objektive gav vesentlig bedre detaljer og mindre støy enn Sony / Laowa-kombinasjonen, så var det langt i fra akseptabelt til å presenteres kunde. Utfordringen lå mest i 1:2 forstørringen- en begrensningen som dessverre blir helt vesentlig når det en skal ta bilde av blir såpass lite som øyets iris og som senere skal printes ut i stort format.
JULEUTGAVE
Nr. 7 / 8- 2025 85