GUIDE: GJØR DET PERSONLIG
Jeg har alltid vært fascinert av tibetansk kultur og dets utspring i de mektige fjellene i Himalaya. Dette er bilder fra min siste tur til Nepal.
Det handler om å våge Å fotografere personlig innebærer en viss sårbarhet. Du avslører en del av deg selv – om det så bare er hva du synes er viktig å se. Det krever mot å stå ved egne valg, særlig i en tid hvor vi konstant sammenligner oss med andres ferdige, polerte uttrykk.
Men nettopp den risikoen gjør fotografiet mer levende. Hvis du aldri utfordrer deg selv, vil du gjenta det samme trygge språket. Du lager bilder som kanskje er « riktige », men uten dybde.
Nan Goldin, som jeg også nevnte innledningsvis, brukte fotografiet til å fortelle om sitt eget liv, sine venner, sine relasjoner – med brutalt ærlige bilder som få hadde turt før henne. Hun utfordret normer og komfortsoner. Nettopp derfor fikk hun en stemme som har vært avgjørende i fotohistorien.
Å utvikle en personlig tilnærming handler ikke nødvendigvis om å finne en ferdig signatur eller stemme – men om å våge å være til stede i eget arbeid.
Ta tiden til hjelp Noen fotografer føler at de ikke har noe « viktig » å uttrykke. De vet ikke hvilket motivområde som er « deres ». Men det er gjennom handling du oppdager hva du trekkes mot. Følg interessen din, også der den virker banal. Fortsett å fotografere det som holder deg fast et øyeblikk lenger enn alt annet.
Med tiden vil mønstrene bli tydelige. Kanskje vender du stadig tilbake til havet, eller du blir fascinert av mennesker i mellomrommene i hverdagen, eller du trekkes mot spor av tid og forfall. Uansett hva det er, så er det ditt. I bunn og grunn handler personlig fotografi om å bruke kameraet som et redskap for å forstå – både verden og deg selv. Det er en form for refleksjon som ikke trenger ord. Fotografiet kan fortelle noe som du ikke klarer å uttrykke på andre måter. Derfor gjør det en forskjell hvilke motiver du velger, og hvorfor du velger dem.
Når du fotograferer med en personlig tilnær-
JULEUTGAVE Nr. 7 / 8- 2025
107